Hopp til innhold

Gode nyheter for fiskebestandene: – Overrasket over utviklingen

En ny studie viser at vi har blitt flinkere til å ta vare på fisken i havet. Enkelte steder har mengden torsk økt med over 100 prosent.

Det årlige skreifisket starter i januar og varer til april

Havforskerne har sett nærmere på utviklingen for 85 fiskebestander over en periode på 55 år.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

I en ny studie har forskere sett nærmere på 85 fiskebestander i Nordøst-Atlanteren, og hvordan disse har utviklet seg i perioden fra 1960 frem til 2015.

Resultatene viser hvordan mengden fisk nådde et historisk lavt nivå rundt år 2000 men siden har vist en positiv trend.

Så positiv at forskerne selv sier de er overrasket.

Fra 2007 til 2015 økte for eksempel bestanden av torsk i Barentshavet med 71 prosent. I Nordsjøen økte torskebestanden med 104 prosent.

– Det som overrasker oss er hvor raskt bestander kan gjenoppbygges, sier forsker Fabian Zimmermann ved Havforskningsinstituttet.

Han står sammen med sin tyske kollega Karl Michael Werner bak studien som er publisert i journalen Frontiers in Ecology and the Environment.

– Viser hvor mye vi kan fiske

Årsaken til at fiskebestandene har fått det bedre, henger sammen med en mer bærekraftig forvaltning.

Alle EU-land rundt Nordøst-Atlanteren har innført strengere reguleringer av fisket i årene etter 2000. Norge og Russland var tidligere ute med slik forvaltning.

Fabian Zimmermann

Havforsker Fabian Zimmermann.

Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet

Det i kombinasjon med store årsklasser har gitt en positiv trend for fisken i havet.

Ifølge havforskeren er det imidlertid store forskjeller mellom artene når det gjelder hvor lang tid det tar å bygge seg opp igjen.

– For alle bestandene tar det i gjennomsnitt cirka ti år til vi ser klare effekter og rundt 15 år til de fleste er på et høyt nivå igjen, sier Zimmermann.

– Men bestander kan dobles eller flerdobles på under ti år med god forvaltning og gode miljøforhold, hvis bestanden er lav til å begynne med. Det er imponerende og sier noe om hvor produktivt de fleste fiskebestander er. Og hvor mye vi kan fiske hvis det skjer på en bærekraftig måte.

Bærekraftig innen 2020

Det er EU, Norge, Russland, Island, Grønland og Færøyene som er kyststater rundt Nordøst-Atlanteren og dermed har råderett over ressursene. Flesteparten av bestandene reguleres i forhandlinger mellom landene.

Målet fra EUs fiskerikommisjon er ifølge Havforskningsinstituttet at alle fiskerier er på et bærekraftig nivå innen 2020.

Forskerne er tydelige på at selv om det registreres en forbedring så er ikke målet nådd. Fabian Zimmermann peker på økende havtemperaturer som et problem for arter som har tilpasset seg et liv i kaldt vann. Som torsk.

– Torsken lider når vanntemperaturen øker i sørlige områder som Østersjøen og Nordsjøen. Det gir dårligere reproduksjon og konkurranse fra andre arter.

Professor i fiskeri- og forvaltningsorganisering Jahn Petter Johnsen ved Norges fiskerihøgskole mener studien viser at kontroll og styring er viktig.

– Slik jeg leser studien påpeker den viktigheten av å være særlig forsiktig når de naturlige forholdene ikke er gunstige for bestandene. Når bestandene av naturlige årsaker går ned, så kan intensivt fiske bidra til at nedturen blir dypere og varer lenger.

Lodde og sild fanget i Barentshavet

Bildet viser lodde og sild som er fanget nord for Bjørnøya i Barentshavet.

Foto: Leif Nøttestad / Havforskningsinstituttet