Derfor er iskanten politisk sprengstoff

Hvor på kartet skal man tegne inn iskanten i Barentshavet?

Det er to år siden forrige gang politikerne kranglet om is og streker på et kart.

Nå er de i gang igjen. På torsdag eller fredag legger regjeringen frem sitt forslag til ny iskant og da starter det som kan bli en blodig diskusjon.

I ytterste konsekvens kan det føre til at regjeringen må gå av.

Om du synes dette er en rar diskusjon, er du ikke alene. Her er fire ting du må vite, for å forstå debatten om iskanten.

NRK forklarer

Hva i alle dager er iskanten?

Hva i alle dager er iskanten?

Iskanten er området der isen som flyter på havet i Arktis, tar slutt. Her møter den åpent hav

Hva i alle dager er iskanten?

Da vår journalist besøkte iskanten i august, fant hun ingen tydelig iskant. Isen var spredt utover.

Hva i alle dager er iskanten?

Om sommeren er iskanten langt mot nord. Om vinteren strekker den seg langt mot sør.

Hva i alle dager er iskanten?

Hvis det blåser mye, kan isen flytte seg 20 mil på en uke

Hva i alle dager er iskanten?

Fordi isen hele tiden beveger seg, er den umulig å plassere på et kart. Likevel prøver politikerne å gjøre nettopp det.

Hva i alle dager er iskanten?

Grunnen er denne rapporten. Den skal oppdateres nå, og da må iskanten tegnes inn.

Derfor er iskanten politisk sprengstoff

Forrige kort

Neste kort

1) Det handler om olje

Sjøisen i Barentshavet ligger langt unna og har lite å si for folks hverdag.

For de som faktisk bor ved iskanten, som isbjørn og sel, er det også uviktig hvordan iskanten er tegnet inn på kartet.

Men: Dette handler jo ikke om is.

Striden om iskanten er mest av alt en strid om olje og gass.

Olje og gass har siden 1970-tallet gitt Norge enorme inntekter. Problemet er at det trolig er lite olje og gass igjen i de «gamle» områdene Nordsjøen og Norskehavet som ikke allerede er oppdaget.

Skal vi i framtiden fortsatt ha store inntekter fra oljen, må vi derfor se lenger nord – til Barentshavet.

Det skjuler seg sannsynligvis store mengder olje og gass under havbunnen i Barentshavet. Det viser beregninger fra Oljedirektoratet.

Den norske oljeindustrien drømmer om et gigantfunn i Barentshavet. Når partier som Venstre vil flytte iskanten lenger sør og på den måten gjøre leteområdet mindre, blir bransjen bekymret. De tar derfor til orde for en dynamisk iskant, en som flytter seg etter hvor det er observert is. Foreløpig er bare Frp enig i dette.

Bransjen er også bekymret for at letelisenser som allerede er delt ut, vil bli tatt fra dem hvis iskanten flyttes lenger sør. Noen lisenser er nemlig i områder som i så fall vil havne bak iskanten.

For mannen i gata kan det likevel virke litt rart at oljebransjen er så opptatt av Barentshavet. De har nemlig funnet lite av den oljen og gassen som vi tror er der. Dette til tross for at det siden 1980 har vært cirka 130 leteboringer i området.

Det er i dag derfor bare to felt i produksjon i Barentshavet: Snøhvit og Goliat. Det tredje, Johan Castberg, skal etter planen åpne i 2022. I Nordsjøen er det 66 felt i produksjon.

2) Det handler om natur

Det er mye som står på spill dersom det skjer en ulykke i nordområdene. Særlig om våren.

Når sola kommer tilbake i nord og isen smelter, eksploderer naturen rundt iskanten.

Det blomstrer av liv i det ellers næringsfattige havet. Det hele varer en kort periode, og når næringen er oppbrukt går naturen over i en roligere tilstand.

Det er nå det gjelder: Alle skal ha mat. Sør for iskanten ligger et belte med plankton og alger, som er grunnlaget for nesten alt liv i Arktis.

Dette er mat for fisk, fugler og sel. Ikke minst kongen selv må ha mat. Isbjørnen er helt avhengig av sel for å få nok spekk på kroppen til å tåle vinteren og lange svømmeturer i havet.

Næringskjeden ved iskanten er sårbar. Særlig gjelder det hoppekrepsen, som er en hjørnestein i systemet. Selv små oljeutslipp kan ta fullstendig knekken på den, ifølge forskere.

Hvem skal rydde opp dersom ulykken er ute? Det finnes ingen lokale ildsjeler her i isødet, som kan tørke fjær og ta frosne, oljeinnsmurte dyr inn i varmen.

Når vintermørket og stormene herjer fra november til februar, er jobben uansett umulig.

• Les om den dramatiske redningsaksjonen da tråleren Northguider gikk på grunn i vintermørket, nord for Svalbard

Riksrevisjonen har nylig slått fast at oljevernberedskapen i Barentshavet er for dårlig.

Oljeselskaper får bore uten at det er gjort gode nok analyser i forkant og de ulike statlige etatene snakker ikke sammen. Når Miljødirektoratet skal behandle en boresøknad, så er eksempelvis tillatelsen allerede gitt av Olje- og energidepartementet.

Riksrevisjonen peker også på at selskapenes oljevernteknologi ikke er tilpasset de tøffe forholdene i nord. Utstyr som funker i Nordsjøen, vil komme til kort i Barentshavet.

3) Det handler om klima

Isen i Arktis forsvinner på grunn av global oppvarming. Isen blir tynnere og den får mindre utbredelse.

Bildet under viser hvordan isen har smeltet. Hvis du vil se en animasjon av smeltingen, kan du trykke på denne lenken til en video fra NASA. Siden forskerne begynte å ta bilder fra satellitt i 1979 har det skjedd enorme endringer.

Når is smelter, blir områder med olje og gass tilgjengelige. Oljebransjen mener at vi må utnytte disse ressursene, tjene penger og sikre arbeidsplasser.

Kritikerne hevder at Norge må gjøre alt for å bremse global oppvarming og la oljen ligge der den ligger. Heller enn å utnytte mulighetene som oppvarmingen gir, må vi gjøre noe med årsakene til oppvarmingen.

Skal verden nå målene i Parisavtalen er det uansett ikke rom for så mye mer olje og gass enn det verden allerede har tatt opp av jorda.

Verdens oljeselskaper har faktisk planer om å produsere 50 prosent mer olje, gass og kull enn det som er mulig hvis vi skal nå togradersmålet. Dette ifølge en rapport fra 2019 som blant andre Cicero og FNs miljøprogram står bak.

Greenpeace og Natur og Ungdom har gått til rettssak mot staten for å få stanset leteboring i Barentshavet. De mener staten fratar fremtidige generasjoner retten til å ha et levelig klima, når de åpner for oljeutvinning i nord. Nå skal saken opp for høyesterett.

4) Det handler om makt

Disse dagene skal avgjørelsen tas, fordi den såkalte «Forvaltningsplanen for Barentshavet» skal oppdateres: Hvor skal iskanten tegnes inn på kartet?

Rådene fra fagfolkene, med Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet i spissen, er tydelige: Iskanten må tegnes inn mye lenger sør enn den er i dag, slik at vi tar vare på sårbar natur.

Venstre kaller striden om iskanten for «tiårets klimakamp», og sier at de faglige rådene må legges til grunn.

I motsatt ende finner vi olje- og gassbransjen, samt Fremskrittspartiet: De ønsker en dynamisk iskant, som nærmest tegnes inn på kartet der isen til enhver tid er. Dette vil stort sett bety at iskanten trekkes lengre mot nord og at det åpnes for mer aktivitet i nordområdene.

Spliden mellom Venstre og Frp kan bli skjebnesvanger for regjeringen, som må ha flertall for sitt iskantforslag. Frp har truet med å trekke sin støtte til Erna Solberg dersom iskanten flyttes sørover. Da blir det vanskelig for Solberg å få flertall i andre viktige saker.

Høyre og de andre partiene har andre forslag til hvor iskanten bør tegnes inn, men mange har lenge holdt kortene tett til brystet. Denne våren har både Arbeiderpartiet og Høyre antydet at de vil legge mer vekt på den sårbare naturen.

Regjeringen sier i sin egen politiske plattform at de skal følge faglige råd i spørsmålet om hvordan iskanten skal defineres. Om de nå gjør nøyaktig som fagfolkene sier, gjenstår å se.

I kartet og tabellen under, ser du tre forslag til nye måter å definere iskanten på. Dagens definisjon (fra Forvaltningsplanen 2011), som nå skal endres, plasserer iskanten omtrent på sammen plass som varianten merket «15 prosent». Det røde feltet viser området som er åpnet for oljevirksomhet.