Aldri sett mer CO₂ i lufta: – Uten sidestykke i menneskets historie

I mai har klimaforskere observert en tvilsom rekord.

Rekorden går på hvor mye karbondioksid det er i atmosfæren.

Det er målinger av konsentrasjonen av CO₂ ved Mauna Loa som er bakteppet. En vulkan som ligger på Big Island i Hawaii.

På Twitter har folk med interesse for klima delt grafer med utviklingen, fra det amerikanske universitetet UC San Diego.

Det man kan lese av disse, er at det aldri har vært målt høyere CO₂-nivåer i atmosfæren, enn nå. Det forteller forsker Bjørn Hallvard Samset ved CICERO.

– Jo, det stemmer nok. De absolutt høyeste målingene har vært tett på 418 ppm. Og nå er vi over dette.

– Det blir neppe flere maksmålinger før neste år. Da kan vi forvente tall på godt over 420, selv etter et år med reduksjoner som følge av covid-19.

Stadig mer i atmosfæren

I mai har man sett dager med nivåer på over 418 ppm. Senest 25. mai.

Det høyeste nivået som er målt noen gang, er 3. mai – med 418.12 ppm.

Det er litt teknisk, men betyr enkelt forklart at ved en blanding av 1 million molekyler i lufta, er i gjennomsnitt 418.12 av disse CO₂-molekyler.

– Det er stort sett det samme over hele verden. Trenden og økningen er den samme overalt, sier Samset. Rekorder slås år for år.

Sist CO₂-nivåene var så høye var for flere millioner år siden.

– Menneskeheten har ikke opplevd denne mengden CO₂ i atmosfæren.

Viktig måned

Mai er en viktig måned å følge med på, for det er da konsentrasjonene i atmosfæren typisk når sitt høyeste nivå ved Mauna Loa.

I dag gjennomføres det målinger av CO₂ rundt om i verden. Siden måleserien ved Mauna Loa går lengst tilbake, helt tilbake til 1950-tallet, er det gjerne denne forskerne følger ekstra godt med på.

Der det måles, observeres altså jevnt over den samme utviklingen: Det blir stadig mer CO₂ i atmosfæren.

Noen små, naturlige variasjoner ser man fra år til år. Men økningen i det store, sporer forskerne direkte til bruken av fossile brensler.

Flytter karbon fra bakken

Til sammenligning regner man med at konsentrasjonen av CO₂ etter forrige istid, har vært på i underkant av 300 ppm, ifølge Samset.

– 280 omtrent, regner vi med at det var før vi virkelig begynte å bruke fossile brensler for 100–150 år siden.

– Det endra seg ikke så mye i noen tusen år før det. Men nå har vi økt fra i underkant av 300, til nesten 420 – altså over 40 prosent økning.

I geologisk sammenheng snakker vi om en veldig stor økning på veldig kort tid.

Årsaken er enkel: Vi har flyttet karbon fra bakken og opp i atmosfæren, gjennom at vi henter opp olje, kull og gass og brenner det.

– Opphopningen av CO₂ i atmosfæren er ekstremt rask, dramatisk for klimaet, og uten sidestykke i menneskets historie.

– Og nettopp derfor er det vi maser om å få utslippene av drivhusgasser til null innen kort tid, for å i det minste få konsentrasjonene til å slutte å stige.

Korona vil ikke snu trenden

For dem som håper tallet vil gå ned etter utslippsreduksjon som følge av korona, har forskerne dårlig nytt.

Jo da; covid-19 har redusert utslippene i deler av verden drastisk. I noen land i noen perioder, har reduksjonen vært på hele 25 prosent, sier Samset.

Som forklarer at vi styrer mot mellom seks og åtte prosent utslippsreduksjon for året som helhet. Likevel er det sannsynlig med ny CO₂-rekord neste år.

– Tallet vil ikke gå ned. Vi kan sammenligne det med et badekar du fyller mer og mer. CO₂-nivået er mengden vann i badekaret.

– Det blir da som å skru igjen krana på badekaret litt. Økningen vil gå litt saktere. Men det kommer fortsatt til å være en sterk økning i CO₂.

Å bremse utviklingen vil kreve at vi styrer mot null utslipp.

– Da vil naturen over tid sakte redusere CO₂-konsentrasjonene igjen, over en periode på 100–200 år eller mer.

Verst i Arktis

Forskerkollega Kari Alterskjær (CICERO) fra Fauske i Nordland, sier de observerer at temperaturøkningen går cirka dobbelt så raskt i nordområdene, som ellers på jorda.

– Det er delvis fordi vi har så mye snø og is. Når isen blir bytta ut med mørkt hav eller mørk bakke, så absorberer det mye solstrålingen. Da varmes det fortere opp.

Konsekvensene har man snakket mye om lenge: Hetebølger, ekstremregn, kraftigere stormer og så videre. Alterskjær sier økosystemet og næringsliv rammes i nord.

– Det blir varmere og våtere. Vi kan vente oss mer ekstremnedbør. Og arter som er vant med kaldt hav vil kunne forsvinne.