Stortingsflertall åpner for å endre iskanten om fire år

Det kommer frem i et bredt forlik mellom regjeringspartiene, Frp, Ap og Sp på Stortinget.

WWF kaller forliket, som ble kjent på verdens havdag, for en svart dag for norsk havforvaltning.

SV, MDG og Rødt er de eneste partiene på Stortinget som ikke støtter enigheten.

– Det er trist å være vitne til at Venstre, som et såkalt miljøparti, har vært med på noe slikt som dette. Vi er skuffet over Venstre og Arbeiderpartiet, sier Lars Haltbrekken i SV til NRK.

• Derfor er iskanten politisk sprengstoff

Kan flyttes om fire år

Iskanten defineres i forvaltningsplanen for Barentshavet, som behandles på nytt hvert fjerde år.

I mange år skjedde dette uten at datagrunnlaget for hvor mye is det er i området, ble oppdatert. Nå slår imidlertid stortingsflertallet fast at man om fire år skal oppdatere grunnlagstallene.

Det betyr at en grense på 15 prosent isfrekvens vil gå lenger nord enn i dag, dersom det blir mindre is i området.

– Det gir et bedre grunnlag for å flytte grensen nordover allerede fra 2024, slår Frps miljøpolitiske talsperson, Jon Georg Dale, fast.

Han er glad for at stortingsflertallet ikke utelukker at Oljedirektoratet kan gjøre seismikk-undersøkelser for å kartlegge ressursene på havbunnen, også nord for iskanten.

– Vi får fortsette å lete etter olje nord for iskanten. Det var ikke selvsagt at det skulle bli utfallet i år. Oljedirektoratet kan lete nord for 15 prosent-grensen, med en intensjon om å åpne på et senere tidspunkt, sier han til NRK.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener avtalen Stortinget nå vil vedta, er like god som den han selv foreslo sammen med olje- og energiminister Tina Bru (H).

– Det er ingenting nytt i at vi legger fram en forvaltningsplan for fire år om gangen. Jeg er fornøyd med at vi nå har stor støtte for å flytte iskanten lenger sør, sier han til NRK.

Han sier den største utfordringen for dyrelivet i området, er klimaendringene.

– Derfor må vi fortsette å jobbe for at utslippene skal gå ned. I dag ble det kjent at utslippene i 2019 gikk ned for fjerde året på rad. Det gode arbeidet skal regjeringen fortsette med, sier han.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått en så bred enighet basert på utgangspunktet regjeringspartiene hadde med Fremskrittspartiet, sier Høyres Stefan Heggelund, som har ledet forhandlingene på Stortinget, til NTB.

• Greta Thunberg mener regjeringens forslag om iskanten strider mot FNs barnekonvensjon

– Lar Russland styre miljøpolitikken

Da regjeringen skulle tegne opp den politiske iskanten på nytt, ba de om råd fra Faglig forum. Der var beskjeden fra miljøekspertene tydelig, de ville alle trekke iskanten lenger sør til der det er 0,5 prosent sjanse for is.

I Faglig forum var det bare Oljedirektoratet som ønsket en grense lenger nord, ved 30 prosent isfrekvens.

Løsningen ble en iskant ved 15 prosent, som noen steder er lenger sør enn den tidligere iskanten.

– Her har vi et bredt stortingsforlik som går imot oppdatert miljøkunnskap og ikke sikrer at vi tar vare på sårbar og verdifull natur, skriver generalsekretær Karoline Andaur i en e-post til NRK.

Den nye avtalen gjør også at Norge kan svare dersom Russland åpner for aktivitet i oljefelt som krysser landegrensen nord for iskanten. Da vil Norge kunne gjøre det samme, ifølge Dale i Frp.

– Det vi frykter er tut og kjør for oljeselskapene i noen av våre mest sårbare havområder. Iskantsonen til regjeringen er nå total gjennomhulla av oljeboring og de lar det også være opp til russerne og oljeselskapene å definere norsk miljøpolitikk, sier Lars Haltbrekken (SV).

Greenpeace-leder Frode Pleym syns det er utrolig at Rotevatn fortsatt omtaler den nye iskanten som en miljøseier.

– Hvis dette er en miljøseier, lurer jeg på hvordan de definerer et miljøtap. Bare Frp, og muligens de mest oljevennlige i Høyre, kan være fornøyd med dette, sier han.

• Slik kan den viktigste arten i Arktis bli rammet ved et oljeutslipp