Mandag denne uken ble det kjent at administrerende direktør i Helse Nord RHF trekker seg fra stillingen etter tre år i jobben.
En av årsaken for avgangen er Daaes helseutfordringer, som hun mener ikke er forenelig med å være direktør.
Daae fratrer formelt 26. november, men er for tiden sykemeldt og fungerer ikke som direktør frem til da.
Onsdag ble det kjent at hun får med seg et sluttvederlag på en halv årslønn når oppsigelsestiden går ut 31. mai.
I sluttavtalen som avisen har fått innsyn i heter det at Daae har «rett på sluttvederlag som tilsvarer lønn i seks måneder etter opphørsdato».
Direktøren har fra før 2,075 millioner kroner i årslønn, noe som betyr at hun får utbetalt i overkant av 1 million kroner når hun slutter neste vår.
Det hører med til historien at Daae ba om å ikke få lønnsforhøyelse da styret i Helse Nord behandlet dette i forrige uke.
Krever lønnstak i helsevesenet
Partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes, mener politikerne må ta tak i lederlønningene i det offentlige og krever nå et lønnstak.
– Dette vitner om mangel på magemål, men det er et politisk ansvar å få ned disse skyhøye topplønningene i det statlige.
Bjørnar Moxnes er partileder i Rødt og krever et lønnstak på lederlønninger i helsevesenet, samt en gjennomgang av eksisterende avtaler.
Foto: Cicilie S. Andersen / NRKDerfor krever han nå et tak på samlet lønn, inkludert tillegg og pensjon.
I tillegg mener han at Stortinget bør be regjeringen gå gjennom alle avtaler om etterlønn og bonus i de norske helseforetakene.
– Det skal ikke være på et høyere nivå enn det som enhver tid gjelder for helseministeren, altså 1,5 millioner kroner. Det burde være rett og rimelig, sier Moxnes.
Nesten 200 helsetopper tjente mer enn helseministeren
Helse Nord-direktøren er ikke alene om å ha høy lønn i norske helseforetak.
En oversikt som Klassekampen gjorde for ett år siden viste at til sammen 198 ledere tjente mer enn daværende helseminister Bent Høie (H). Da hadde han 1,4 millioner kroner i årslønn.
70 av disse lederne tjente mer enn statsministeren gjorde, altså 1,7 millioner kroner.
– Det er provoserende for mange, særlig for de som jobber på gulvet i helsevesenet, sier Moxnes.
– Men er det så farlig med 2 millioner i årslønn dersom man har fått ansatt en kompetent leder i helseforetaket?
– Det er ingen påvist sammenheng mellom direktørlønn og dyktigheten til disse direktørene.
Moxnes mener det er fullt mulig å finne flinke folk som vil ta en så viktig jobb for samfunnet til halvannen million kroner. Særlig når man ser hvor mange som jobber for langt lavere i helsevesenet.
– Hvis eneste motivasjonen for å lede et helseforetak er å ha over 2 millioner i lønn, så er man kanskje ikke rette personen for jobben.
Underskudd på over en halv milliard
Også i sosialistisk venstreparti reageres det på lederlønningene.
– Ingen ledere skal ha annen type sluttavtale enn vanlig ansatte, sier Marian Hussein.
Hun er helsepolitisk talsperson i SV, og reagerer på at Daae vil tjene godt på stillingen hun har hatt, hele seks måneder etter at hun har forlatt den.
Marian Hussein, helsepolitisk talsperson i SV sier at statlige virksomheter skal først og fremst jobbe for å nå formålene de er satt til å ivareta.
Foto: Nadir Alam / NRK– Det er ingen sykepleiere som får seks måneders sluttpakke når de slutter.
Hun peker på at Helse Nord i lang tid har hatt store problemer med økonomien.
Regnskapet for september viser at Helse Nord har et underskudd på 533 millioner kroner så langt i år.
I oktober ga helseminister Ingvild Kjerkol helseforetaket beskjed om å vurdere sparetiltak. Neste onsdag skal disse drøftes med Helse Nord, skriver Helgelands Blad.
– Økonomien til Helse Nord er skakkjørt, så her er det egentlig ikke mer penger enn av hver krone burde gå til helsepersonell, sier Hussein.
Hussein sier det ikke er en kobling mellom at helseforetakene blir bedre med flere direktører. I stedet mener hun det skaper et skille mellom realiteten til de ansatte og direktørsiktet.
– Her må helseministeren gjennomgå lederstrukturen i helseforetakene og de ulike avtalene som finnes. Vi må redusere antall direktører og det må utarbeides bedre avtaler som sørger for likebehandling av direktører og helsepersonell i helseforetakene.
– Sluttavtalen er i henhold til arbeidsavtalen
Renate Larsen er styreleder i Helse Nord. Hun sier at sluttavtalen er i henhold til arbeidsavtalen til Daae.
– Sluttavtalen er regulert gjennom hennes ansettelseskontrakt fra januar 2020. Det er dette sluttavtalen inneholder i og med at hun og styret er enige om å avslutte arbeidsforholdet, skriver hun i en SMS.
Renate Larsen er styreleder i Helse Nord RHF, og sier at innholdet i sluttavtalen ble bestemt allerede da Daae ble ansatt i 2020.
Foto: Jørn Inge Johansen / NRKHun bekrefter at sluttavtalen ikke ble utarbeidet før partene ble enige om å avslutte arbeidsforholdet, men at innholdet er regulert gjennom Daaes arbeidsavtale fra 2020.
– Det er først naturlig å skrive ut en sluttavtale når man er enig om at arbeidsforholdet skal avsluttes.
Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en e-post til NRK at Helse Nord følger statlig lederlønnspolitikk. Så langt Helse- og omsorgsdepartementet er informert så er sluttavtalen med Cecilie Daae i tråd med regelverket og den arbeidsavtalen som dannet grunnlaget for sluttavtalen.
Utover det har departementet ingen kommentarer.
LES OGSÅ:
