Har ikke råd til å sende folk til konferanse om sykehusenes fremtid

– Situasjonen har forverret seg. Foretaksgruppen er nå i en økonomisk krise. Driften i våre sykehusforetak er ikke bærekraftig, verken med hensyn til økonomi, bemanning eller aktivitet, skriver Cecile Daae, administrerende direktør i Helse Nord, i en e-post til NRK.

Fredag var det et ekstraordinært styremøte i Helse Nord. Der skulle de blant annet ta for seg den økonomiske situasjonen.

Ved utgangen av august har Helse Nord et underskudd på 453 millioner kroner, viser møtepapirene.

–Covid påførte sykehusene økte utgifter. Sykefraværet har økt og antall årsverk har økt betydelig, samtidig med stor bruk av kostbar innleie og uten tilsvarende økning i aktivitet. Det har vært krevende å omstille seg, skriver Daae.

Alle sykehusene i Nord-Norge går i minus:

Derfor har sykehusene innført strenge tiltak for å spare penger. Blant tiltakene er innkjøpsstopp, umiddelbar stopp i innleie av personell, og strenge begrensninger for reise.

Sender ikke folk på konferanse

Av den grunn valgt UNN å trekke rundt 40 deltakere som skulle være med på konferansen Fremtidens Helsetjeneste i slutten av september.

– At det er nesten 40 UNN-ansatte som ikke kommer er et bilde på de utfordringene vi har, sier Sverre Håkon Evju, ansvarlig for konferansen

– Behovet er stort for å samles og finne løsninger på de viktigste utfordringene. Det blir en dobbel negativ effekt når man ikke har anledning til å møtes.

Evju er selv fastlege, og kommuneoverlege for legevakt og beredskap i Narvik kommune. Gjennom jobben ser han noen av problemene på nært hold.

– Må spare over hele linja

– Den virkelige store utfordringen handler om stabilisering og rekruttering. Pandemien har gjort dette enda tydeligere. Vi har fått betydelig økte kostnader på innleie av vikarer. I tillegg har ansatte vært nødt til å gå doble og triple vakter, sier Evju.

Samtidig har han forståelse for at UNN nå er tvunget til å prioritere som de gjør.

– Det handler om å spare over hele linja. Da er selvfølgelig mindre reising en av mulighetene. Samtidig har vi egentlig behov for det motsatte, sier han.

– Man skulle hatt penger til å sende folk av gårde på faglige og sosiale arenaer. Etter to år med pandemi er behovet større enn noensinne. Sånn sett har konferansen fått en enda større aktualitet. Vi har flagget den med at de største mulighetene, men også de største utfordringene, er i nord. Da særlig innenfor fremtidens helsetjeneste.

Pressevakta ved UNN, Solveig Jacobsen, skriver til NRK at tiltakene de har innført er iverksatt umiddelbart.

– Det innebærer blant annet at all reiseaktivitet skal begrenses til et minimum. Det er ingen tvil om at svært mange av de planlagte reisene for våre fagfolk ville gitt viktig kompetansepåfyll. Likevel er situasjonen nå så presset at vi dessverre må forholde oss til harde økonomiske sparetiltak i en periode, skriver hun videre.

Lenger sør, på Helgelandssykehuset, har de i tillegg innført kortsiktige sparetiltak.

Legger opp til å ta med matpakke

Blant annet skal de prøve å redusere utgifter til mat i forbindelser med møter. Det skal de gjøre ved å bare kjøpe mat fra sykehusets kjøkken, hvis det er nødvendig med servering.

– Ellers tar vi med matpakke, står det i vedtektene, skriver Helgelendingen.

Hanne M. Frøyshov er konstituert administrerende direktør ved Helgelandssykehuset. Hun innrømmer at de kortsiktige grepene ikke hjelper mye på situasjonen.

– Men vi er nødt til å ha fokus på å spare over alt. Særlig der det ikke går ut over pasientene. Slike tiltak har en viktig effekt for alle utgiftene våre og hvordan vi tenker på helheten, sier hun.

De største utgiftsøkningene for Helgelandssykehuset skyldes at de har ansatt flere folk gjennom pandemien.

– Så har vi ikke klart å ta det ned i etterkant. Men nå koster hvert årsverk mer. Ikke bare med tanke på lønnsøkninger. Vi bruker også en god del på innleie, sier Frøyshov.

– Så det hele rammer oss ganske hardt. Da må vi kutte der vi kan, uten å si opp ansatte og miste den kvaliteten vi har.

Cecilie Daae i Helse Nord har likevel tro på at de kan snu situasjonen.

Vil snu utviklingen

– Det jobbes hardt med tiltak som skal virke både på kort og lengre sikt. De fleste av de innførte tiltakene vil virke. De har et kortsiktig, men helt nødvendig fokus: Få kontroll på underliggende drift og økonomi, skriver Daae.

Samtidig jobbes det med tiltak som vil gjøre Helse Nord bærekraftig også på lengre sikt.

– Løsningene finnes, men krever arbeid i hele Helse Nord. Hele regionen må jobbe som et lag.

Ifølge Daae har mange helsearbeidere over år fått flere oppgaver som ikke er pasientnære.

– En løsning er å sikre at disse bruker tiden og kompetansen sin på pasientene, mens våre andre ansatte kan utføre øvrige nødvendige oppgaver.

Daae understreker at de gjør alt de kan for at pasientene ikke skal bli berørte av utfordringene.

– Målet er å snu utviklingen så raskt som mulig for å få en bærekraftig drift i våre sykehusforetak samtidig som befolkningen, pasienter og pårørende skal bli godt ivaretatt.