Beboer på sykehjem kameraovervåkes døgnet rundt – dobling i antall saker om tvungen helsehjelp

Et overvåkingskamera med lyd og bilde ble i sommer installert på rommet til en pasient ved et sykehjem i Nordland.

Helsepersonellet kan følge med hele døgnet om pasienten har anfall eller river av seg pustemaska. Vedkommende har epilepsi med hyppige og omfattende anfall og trenger tidvis pustehjelp.

Pasienten selv kan ikke samtykke, og pårørende motsetter seg ikke overvåkingen. Statsforvalteren har også godkjent det inngripende tiltaket.

Dobling på ti år

Antallet vedtak om tvungen helsehjelp til personer med fysiske lidelser er doblet de siste 10 årene.

Tvungen helsehjelp gis i de tilfellene der pasienten ikke er samtykkekompetent og motsetter seg helsehjelp.

Pasient- og brukerombudet Runar Finvåg i Nordland mener det er bra at antall saker øker.

– Tvungen helsehjelp er inngripende, men vi har et godt regelverk. Det er bra at tvangsvedtakene blir dokumentert, sier pasientombud i Nordland, Runar Finvåg.

– Reglene er ment å skulle ivareta sikkerheten for disse pasientene.

Avdelingsdirektør Dag Erlend Reite i Helsedirektoratet tror at økningen i vedtak kan skyldes økt kunnskap.

– Regelverket trådte i kraft i 2009, så tar det erfaringsmessig litt tid før nye regler blir kjent. Og etter hvert som de blir kjent og brukt, øker antall vedtak fordi personalet blir kjent med at det er krav om at man treffer vedtak.

– Det er ikke gitt at det er noe negativt at det er flere vedtak enn før.

Selv om både pasientombudet i Nordland og direktøren i Helsedirektoratet er enig i at kravet om vedtak er en god ting, frykter Finvåg at reglene ikke praktiseres godt nok.

– Vi får tilbakemeldinger fra pårørende på at det brukes mer tvang enn det fattes vedtak på. De har en opplevelse av at de prosessene som har vært i forkant av tvangsvedtak ikke har vært gode nok. Det viser at praktiseringen av regelverket kan bli bedre.

Gjelder ett år

Tvang skal kun brukes dersom vilkårene er oppfylt, det vil i si dersom det er nødvendig for å hindre vesentlig helseskade, og ikke kan oppnås på annen måte.

Sykehjemmet hvor pasienten blir overvåket opplyser til NRK at vedtaket ble fattet fordi personalet ikke så noen annen utvei enn overvåking for å unngå at pasienten blir skadet. Vedtaket gjelder i ett år.

Pasientombudet er opptatt av at dialogen mellom helseinstitusjonen og de pårørende.

– Det er kjempeviktig for tjenesten å snakke med de pårørende før de fatter slike vedtak.

Mer enn 5000 saker

I fjor behandlet Statsforvalteren i Nordland 495 saker om tvangsbehandling.

– Men akkurat kameraovervåking er ganske sjeldent. Det er et veldig inngripende tiltak, og må begrunnes. Jeg tror det er bedre for rettssikkerheten vår at man får vedtak i de tilfellene hvor det utøves tvang, sier Beate Johansen underdirektør på seksjon for tilsyn og klager.

For landet som helhet er antallet 5583 saker i fjor, mens det i 2012 var bare 2715, ifølge Helsetilsynets tall.

Reite forklarer økningen med nye regler fra 2009. Antall saker øker når personalet blir kjent med at det er et krav i loven om at man må fatte et vedtak før man bruker tvang mot pasienter.

Det er det pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A som regulerer tvungen helsehjelp. Hovedsakelig gjelder dette personer med demens.

– Og med en stadig eldre befolkning er det mulig at tallene vil øke framover, ifølge Reite.