Frp vil endre regelverket for lakseoppdrett – kritikerne frykter mer lakselus

Frp vil endre loven for å gjøre hverdagen enklere for oppdretterne. Kritikerne frykter det blir en for stor ansamling av fisk i sjøen og at det gir mer lus og dårligere dyrevelferd.

Laks

Om Frp får viljen sin, kan en oppdretter som har hatt mindre fisk i sjøen i en periode i løpet av de siste 12 månedene, ha mer fisk i sjøen i en senere periode.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Hvor mye fisk kan en lakseoppdretter ha i havet til enhver tid?

I dag må de forholde seg til en maksgrense for hvor mye fisk de kan ha stående i anleggene.

Stortingsrepresentant Kjell Børge Freiberg, ombord på Jostein Albert.

Tidligere ordfører i Hadsel og stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Kjell Børge Freiberg, har skrevet representantforslaget som nå skal til behandling i Stortinget.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Men om Frp får viljen sin, kan en oppdretter som har hatt mindre fisk i sjøen i en periode i løpet av de siste 12 månedene, ha mer fisk i sjøen i en senere periode.

Stortingsrepresentant Kjell Børge Freiberg fra Hadsel venter i spenning på 3. november. Da skal næringskomiteen på Stortinget behandle forslaget.

Her tar han og flere i Frp til orde for at oppdretterne i Norge må få lov til å gjennomsnittsberegne hvor mye fisk de har i havet – og konsekvensen er flere helårige arbeidsplasser, ifølge Freiberg:

– Jeg føler med dem som må møte på Nav i januar og februar og blir permittert. Slik trenger det ikke å være. Skal vi overleve her vi bor, handler det om å kunne jobbe hele året, sier han.

Vil ha endring

Endringen han har foreslått, handler om biomasse – hvor mye fisk kan oppdretterne ha i havet.

Slik det er nå setter konsesjonene begrensninger for hvor mye fisk det er lov å ha stående på samme tid.

Daglig leder Inge Berg i Nordlaks

Daglig leder Inge Berg har satset nesten 1.5 milliarder på havfarmen «Jostein Albert». Han ønsker mer fleksibilitet i regelverket, slik at han kan ha jevnere tilgang på fisk hele året.

Foto: John Inge Johansen / NRK

Resultatet er kort fortalt et hardkjør om høsten, med doble skift og ekstra innleid personell, og en mye roligere periode vintertid når kaldt vann gjør at fisken vokser sakte.

Det er denne ordninga Frp vil endre, og for oppdretter Inge Berg i Nordlaks er dette en sak han har kjempet for i flere tiår.

– Først og fremst er det viktig for å videreutvikle det som gjøres på land med bearbeiding av fisken. Markedet etterspør stabile leveranser og stabile priser, og filetfabrikker og andre bearbeidingsområder har behov for råstoff hele året, sier Berg.

Mange forskjellige tiltak

Ulike varianter av biomasseregulering har vært forsøkt tidligere.

Da Per Sandberg var fiskeriminister, tilbød han Variabel Total Biomasse – ei ordning som tillot mer fisk i havet på vekstperioden om høsten og mindre ellers i året, men som hadde en prislapp på 1,5 millioner kroner for hver konsesjon.

Det var bare seks aktører som kjøpte denne tilgangen.

– I enhver annen virksomhet vil man helst styre uttaket av produktene selv, og ikke at det skal være myndighetsstyrt, sier Inge Berg, som nylig etablerte havfarmen «Jostein Albert» med plass til 10.000 tonn fisk.

«5%-vekst» er ordninga som er gjeldende i dag – da kan oppdretterne kjøpe seg rett til å overskride den tillatte biomassen med inntil 5 prosent. Forutsetningen er et lavt antall lus på fisken, samt at det koster 1.5 millioner for hver konsesjon.

Felles for disse ordningene er at de koster penger. Oppdretteren betaler for den veksten de får i produksjon.

Pengene som kommer inn går til Havbruksfondet og fordeles på kommunene som har oppdrettsaktivitet.

Gratis vekst

I forslaget som nå er til komitebehandling på Stortinget, vil det være mulig å få en økning i produksjonen, kostnadsfritt. Sagt på en annen måte: oppdretterne vil få ei enda større omsetning uten at de må betale for det.

Det er det flere som er kritiske til, en av dem er Tarald Sivertsen, mangeårig oppdretter i Follalaks AS/Cermaq.

Sivertsen er ikke aktiv som lakseoppdretter i dag, men har tidligere tatt til orde for at oppdretterne må betale til samfunnet for den virksomheten de driver i vannsøyla.

– Inge Berg i Nordlaks vil få tilgang på gratis økt vekst. Det samme vil de andre oppdretterne som er store, og det er sikkert helt greit. Jeg er imponert over det han har satset på Havfarmen, og han tar en kjempestor risiko, sier Sivertsen.

– Men jeg er skeptisk til hva ei slik ordning kan ha med tanke på at det blir stor ansamling av fisk i havet på høsten. Det får betydning for luseproblematikk og dyrevelferd, derfor er jeg ikke så positiv til en slik ordning. Dagens ordning fungerer bra nok, sier Sivertsen.

Komplisert kontroll

Fiskeridirektoratets kontrollverk er avventende til endringer i ordninga. De tror at det blir mer komplisert å ha tilsyn.

Erik Vikingstad er seniorrådgiver hos Fiskeridirektoratet:

– Med større biomasse i havet når vekstsesongen er god, er det usikkert hvordan det vil påvirke lusebestanden. Variabel eller rullerende biomasse vil gå på tillatelsesnivå, men det må også tas hensyn til lokalitetens biomasse. Dermed er det flere ting man ikke vet hvordan vil fungere. Dagens ordning fungerer, men vi er ikke involvert i de politiske avgjørelsene. Vi utfører den jobben som vi blir satt til, sier Vikingstad.

Motstand

Geir Molvik er konsernsjef i Cermaq, et av Norges største oppdrettsselskap. Han er kritisk til forslaget fra Frp.

– Årsaken til at vi har uttrykt motstand mot den foreslåtte ordningen er at oppdretterne vil ha sterke insentiver til å øke biomassen på høsten når temperaturen er gunstigst for vekst. Da trives og formerer lusen seg også best. Dermed kan det oppstå negative miljøeffekter som det kan bli krevende å kontrollere.

Imidlertid har Sjømat Norge lansert et kompromissforslag om en prøveordning der det settes et tak på fleksibiliteten til å øke biomassen.

– Det stiller vi oss bak. Dette vil redusere risikoen for uønsket negativ miljøeffekt.

Nok en runde

Saken ble utredet av Stortinget i 2013, og har i mange år vært en gjenganger for diskusjon mellom aktører både i forvaltningen og næringa. Nå skal den behandles i Stortinget 11. november, næringskomiteen avgir sin uttalelse den 3. november i år.

– Jeg tror vi må være opptatt av å ha rammebetingelser som gjør det mulig for flere aktører å delta i dette voksende markedet, med nødvendig fleksibilitet, slik at man har jevnere slakting og jevnere uttak. Dette vil åpne for muligheten for å få flere faste ansettelser på land, sier partileder Siv Jensen i Fremskrittspartiet.