Fiskeriministeren slår tilbake mot oppdrettskommuner: – Kommer godt ut

150 norske kommuner fikk i dag fordelt 2,2 milliarder kroner fra havbruksfondet. Likevel er på er det mange kommuner som skulle ønsket seg mer.

Nova Sea på Lovund

FÅR MILLIONER: Nova Sea ligger i Lurøy kommune, som i år får 24,5 millioner kroner fra havbruksfondet.

Foto: Nova Sea

Siden 2016 har millioner drysset over norske kommuner med oppdrettsanlegg.

Enkelt forklart får kommunene en andel av statens inntekter for salg av nye laksekonsesjoner og avgifter på produksjon av laks, ørret og regnbueørret.

– Nå får havbrukskommunene som har tilrettelagt ei ordentlig belønning for jobben de har gjort. Så kan vi aller mest takke ei lønnsom havbruksnæring for at det er så mye penger å dele ut, sier fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Jo mer oppdrett – jo mer penger.

I dag ble fordelingen av midlene kjent. Mest får Frøya kommune i Trøndelag med 86 millioner kroner.

I Nordland får hele 34 av 41 kommuner penger fra fondet.

Utbetalinger fra Havbruksfondet 2020

Tabell en av en
KommuneArbeidsledighet i prosent
FRØYA86,422,485
NÆRØYSUND75,346,257
SENJA67,664,955
HAMMERFEST59,799,096
HITRA57,605,496
Kilde: Fiskeridirektoratet

– Bør ikke overraske at noen ville hatt mer

Nettverket for fjord- og kystkommuner representerer 75 medlemskommuner langs hele norskekysten.

– Vi er fornøyde med utbetalingene i 2020 og til neste år, som er tilnærmet det samme som i 2018–2019. Men det bør ikke overraske noen at ordførere som er medlem i nettverket gjerne skulle hatt mer, sier daglig leder Anna Ljunggren i NFKK.

Hun mener likevel alt i alt at det er et godt forlik.

– I alle forlik vil noen være passelig fornøyde. Det viktige er at vi etter over ti år har fått en forståelse av at det har en kostnad for lokalsamfunnene å legge til rette for oppdrett. De skal få igjen for at oppdrettsnæringa bruker havarealene utenfor kommunen.

Ingebrigtsen: – Vil få mer enn tidligere

Årets tildeling er den første etter at regjeringen endret fordelingsnøkkelen.

Nå stikker staten av med størsteparten av pengene selv, der kommunene tidligere fikk 80 prosent, er fordelingen nå 40/60.

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen i Bodø havn foran flere hundre teiner som ble fraktet i land mandag.
Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

– Fasiten viser at kommunene i år får mer enn de fikk før 2018, selv om vi endrer fordelingen sier fiskeriminister Odd-Emil Ingebrigtsen.

Ingebrigtsen mener at dersom man ser på utbetalingene i 2018 og 2019 til sammen, vil man få mer utbetalt nå dersom man slår sammen 2020-tallene med anslagene for 2021.

Fra 2022 vil havbrukskommunene i tillegg få en fast årlig inntekt i form av en produksjonsavgift per kilo produsert laks i sin kommune.

– På toppen av dette vil man få den nye produksjonsavgiften på omtrent en halv milliard fra 2022, sier han.

– Aldri meningen at havbrukskommunene skulle få alt

Ingebrigtsen slår hardt tilbake mot misfornøyde kommuner. Han mener det har vært en del høylytt sutring fra kommuner som mener de har fått for lite.

– Det er som om lottomillionærer skulle klage på at de fikk for få millioner.

Han mener det er viktig å huske at Norge er et samfunn basert på å ta vare på dem som ikke har like mye som en selv.

– Jeg synes noen av de ordførerne som fremstår som om de vil kare til seg mest mulig til sin kommune, bør tenke på at noe burde gå til kommunene som ikke har verken kraft eller havbruk.

Han viser til 2018 og 2019 som ga rekordhøye utbetalinger.

– Det var aldri meningen at havbrukskommunene skulle få alt. Nå har vi fått en balansert innretning. Havbrukskommunene kommer godt ut. Det er viktig at man får igjen lokale ringvirkninger for å legge til rette for viktig verdiskapning, sier han.

Ordfører: – Taper nærmere 30 millioner kroner

Steigen-ordfører Aase Refsnes (Sv) sier det er rart å skulle klage over å få 27 millioner kroner. Årsaken er at hun mener den nye ordningen medfører et stort inntektstap.

Dersom ordningen hadde vært den samme som før, anslår hun at de ville ha fått omtrent

Aase Refsnes

Steigen-ordfører (SV) anslår at de taper 30 millioner kroner på den nye ordningen. – Et regjeringsskifte vil i alle fall bidra til å øke prosentandelen til distriktskommunene langs kysten, men denne regjeringen vil nok fortsette å forsyne seg grådig fra kystkommunene.

Foto: Nordland SV

56,5 millioner – ikke 27.

– Vi går jo på et tap på nærmere 30 millioner kroner, som vi frem til mai trodde vi skulle få.

Refsnes mener staten forsyner seg grådig og at kystkommunene sitter igjen med mye mindre enn de kunne fått med den gamle ordningen.

– Lakseskatten starter ikke før i 2022. Vi går inn i to år fremover hvor vi ikke vil ha noe lakseskatt. Det kommer til å ta lang tid med en lakseskatt, før vi greier å ta igjen det gapet på 30 millioner. Vi får håpe at dette på lengre sikt vil generere stabile inntekter for kommunen.

Ordføreren krevet at kommunene får mer av kaka i fremtiden.

– Nå skal kommune kun få 40 prosent av inntektene fra salg av konsesjoner. Steigen vil ha like mye som før, nemlig 80 prosent.

Steigen kommune har vært en kommune som har tilrettelagt godt for havbruksnæringen.

– Det har vært viktig at de, som andre næringer, betaler for den almenningen de bruker. De tar plass og det er en belastning for miljøet.

Stortingspolitiker: – Fikk ikke noe før 2016

Stortingspolitiker Margunn Ebbesen fra Nordland Høyre presiserer den viktige jobben som landets oppdrettskommuner gjør.

– Havbruksnæringen er utrolig viktig for sysselsetting og bosetting i Nordland. Derfor er jeg veldig glad for at det nå kommer gode tall til kommunene som har lag til rette for aktivitet, sier Ebbesen.

Før 2016 fikk ikke kommunene noen utbetalinger fra staten for at de hadde lagt til rette for havbruksnæringen, ifølge Ebbesen.

Nå håper hun at det også vil inspirere til å fortsatt legge til rette for næringen.