NRK Meny
Normal

Gikk én milliard i pluss i fjor – nå permitteres 100 ansatte

Tross tidenes resultat i 2016, permitterer Nordlaks nå 100 ansatte. – Det er et paradoks, men dette henger ikke direkte sammen, svarer selskapets kommersielle direktør.

Fra hhv slakteri og filetfabrikk hos Nordlaks Produkter AS.

Fra slakteriet hos Nordlaks Produkter AS. Foreløpige prognoser for råstoffsituasjonen gjør at det er håp om at slakteriet starter opp igjen i uke 9, men endringer kan forekomme, opplyser selskapet.

Foto: Marius Fiskum

– Det økonomiske resultatet er så bra at man nesten ikke tror det er mulig, sa laksegründer Inge Berg i Nordlaks til Dagens Næringsliv 13. januar.

Til avisa opplyste han at de i fjor passerte én milliard kroner i overskudd.

Stort overskudd til tross – i en pressemelding opplyser Nordlaks i dag at de permitterer 100 ansatte.

I første omgang rammes de som jobber i filetfabrikken og slakteriet på Stokmarknes. Nordlaks Produkter vil holde 20 personer i arbeid med vedlikehold og oppgraderinger inntil videre.

Har ikke fisk å slakte

– Er det ikke et paradoks å permittere når overskuddet i fjor var så stort?

– Det er et paradoks, men dette henger ikke direkte sammen. Bakgrunnen for at man har gjort det godt, er at prisene har vært veldig høye. Hadde vi hatt fisk å slakte også på denne tida her, når prisene er ekstremt høye, så ville det vært positivt.

– Problemet nå er at vi ikke har fisk å slakte, sier kommersiell direktør Merete Kristiansen, som fremholder at det Nordlaks tjener investeres i selskapet og næringen for øvrig.

Ikke et nytt fenomen

Laks i mære på SalMar på Frøya i Trøndelag.

Norge eksporterte sjømat for 91,6 milliarder kroner i 2016. Det er 23 prosent, eller 17 milliarder kroner mer enn i rekordåret 2015.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Men hvordan kan det ha seg at et selskap med 420 ansatte og som i 2015 omsatte for 2,2 milliarder plutselig ikke har fisk å slakte?

Kristiansen forklarer at dette ikke er et nytt fenomen.

– Dette henger sammen med at oppdrettsnæringen er styrt ut fra hvor mye fisk vi til enhver tid har lov til å ha med de konsesjonene som vi har.

Enkelt forklart kan man sammenligne med å ha penger i banken, forklarer hun:

  • Det som selskapet høster til enhver tid er «renta», altså det fisken vokser.
  • I Nord-Norge er det lave temperaturer om vinteren, og da vokser knapt fisken.
  • Det betyr at det ikke er noe ekstra å høste av, og dermed ingenting å slakte.

– Hadde vi slaktet ned på fisken nå betyr det at vi i neste omgang, altså neste år, har mindre fisk. For da har vi på en måte tatt ut av det som står i banken. Tar du ut penger i banken, får du også mindre renter, sier Kristiansen.

– Dette er et problem dere ser hvert år?

– Ja, stort sett, og vi har vært nødt til å permittere tidligere også. Vi har prøvd å ta til orde for at man kan gjøre det på en annen måte, og forvalte det annerledes. Men enn så lenge har vi ikke nådd igjennom med det.

Ønsker å endre regelverket

Merete Kristiansen forteller at man kunne unngått permitteringer med en fleksibel biomassevurdering, som ifølge henne er fullt mulig å få til.

– Det vil si at vi gjennom ett år rullerende har en begrensning, men at man i perioder av året kan være over.

Det ville hatt den effekten at vi kunne unngått å slakte alt på høsten, og bringe med oss noe av det volumet inn i våren og så slakte det da.

Nordlaks

På grunn av lave sjøtemperaturer vokser laksen sakte på vinteren, og det er dermed for lite råstoff for å holde hjulene i gang i slakteriet og filetfabrikken til Nordlaks Produkter på Stokmarknes, som er avhengig av å kjøpe råstoff fra oppdretterne i regionen, skriver selskapet i en pressemelding.

Foto: Marius Fiskum