Hyllet av Støre som norsk industrieventyr – dagen etterpå rømmer de til USA

Da selskapet Freyr lanserte planene på Mo i Rana var det mange som sperret opp øynene.

Ei gigantisk satsing på batterifabrikker.

Totalt skulle 1500 mennesker få jobb.

Et eventyr, kanskje uten sidestykke, i Nord-Norge.

Tidligere denne uken fikk næringslivsledere og politikere fra Nord-Norge høre statsminister Støre hylle det han kalte et «grønt industrieventyr».

– Hvor det bygges batterifabrikk og hvor det kommer folk for å se hva sirkulærøkonomi betyr i praksis, sa Støre under Agenda Nord-Norge.

Dagen etterpå kom nyheten om at Freyr kutter kraftig i Rana – og vender snuten mot USA.

CEO i selskapet, Birger Steen, står hardt på at eventyret ikke er over.

Men markedet virker å være uenig.

Nå faller aksjeprisen som en stein mot havets bunn.

Aksjemarkedet har gitt opp eventyret

Lenge før prosjektet satt spaden i jorda på Mo i Rana ble det kalt et luftslott av enkelte.

Men i takt med at tiden gikk begynte det å skje ting.

Pilotfabrikk og testsenter med 30 ansatte ble ferdigstilt i mars 2023, et halvt år etter skjema.

Byggingen av den første gigafabrikken kom også i gang – og regjeringen stilte med 4 milliarder kroner i form av lån og garantier.

I juli for to år siden gikk også selskapet på børs – og markedet tok godt imot selskapet.

Aksjeprisen steg jevnt og trutt.

Men de siste månedene har vinden snudd. Og gårsdagens nyhet gjør at det blåser kraftig motvind.

På to dager har prisen per aksje falt med nærmere 60 prosent.

Dagens Næringsliv, som omtalte prisfallet først, skriver at aksjen nå har falt med over 90 prosent siden toppen.

Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, sier Freyr er et selskap som har vært verdsatt ut ifra noe de kanskje kommer til å få til i fremtiden.

Nå kan det virke som at få har tro på at de kommer til å få til noe som helst.

– Markedet har kommet til en situasjon hvor de tror at alt som er investert så langt er null verdt. De tror til og med at de kommer til å søle vekk mer penger videre, sier Næss til NRK.

Han legger til:

– Bare for noen få måneder siden trodde finansmarkedet at dette skulle bli bra. At det var et industrieventyr. Nå har aksjemarkedet gitt opp det.

Halvere pengebruken i Norge til neste år

Torsdagens kvartalstall kom også med en dyster beskjed til lokalmiljøet i Mo i Rana.

Neste år vil Freyr halvere pengebruken sammenlignet med i år.

Det betyr oppsigelser blant de rundt 70 ansatte som Freyr har i Rana i dag. De satser heller i Georgia.

– Vi har sagt at vi skal mer enn halvere det som er vår kontantutlegg fra 2024. Hvor mange som må gå, og hvor det vil skje, har vi ikke fastlagt ennå, sier Freyr-sjef Birger Steen til NRK.

– Blir det mer en halvering av staben?

– Det blir ikke mer enn en halvering av staben. Det tror jeg ikke det vil bli noe sted.

Årsaken til at Freyr kutter kraftig i batterisatsingen i Rana ligger i USA.

For etter at selskapet lanserte sine planer om batteriproduksjon i Norge, kom president Joe Biden i USA med støtteordningen Inflation Reduction Act (IRA).

Ifølge selskapet gjør denne pakken lønnsomheten vesentlig bedre i USA enn i Norge.

– I og med at amerikanerne har introdusert en tiltakspakke som savner sidestykke i moderne industrihistorie, er det faktisk slik at det ikke er mulig å finansiere denne typen prosjekter i vår del av verden, sier Freyr-sjef Birger Steen og legger til:

– Vi kommer av den grunn til å konsentrere oss om prosjektet i Georgia som den første gigafabrikken til Freyr.

Opplevd at ting tar tid tidligere

Ordfører i Rana kommune, Geir Waage, er klar på at de skal fortsette å jobbe for at Freyr får gode rammevilkår i Norge og Europa.

– Det vi opplever nå har vi opplevd før. Vi har opplevd at det har tatt lang tid tidligere, lengre enn man hadde håpet på.

Waage fortsetter:

– Kommunen og Rana utvikling kommer til å jobbe sammen med Freyr. Vi er i kontakt med LO og NHO, fylkeskommunen, Stortinget og regjeringen. Overordnede mål er at Norge må ha de samme konkurransevilkårene som i Europa, og man må matche grepet som er i USA.

– Batteristrategien i Norge er bra, men den ble laget før Biden la frem sin pakke i USA.

Privat kapital må lede an

NRK har fredag stilt en rekke spørsmål til næringsdepartementet. Næringsminister Jan Christian Vestre mener batteri fortsatt er en av de store nye mulighetsområdene som peker seg ut for Norge.

– Dette med bakgrunn i den kraftige etterspørselsveksten som forventes fremover og behovet for å utvikle grønne og bedre batterier enn dagens standarder. I batterinæringen er det de to siste årene mobilisert 18 milliarder kroner fra private investorer. Privat kapital må lede an og de enkelte prosjekters fremdrift må i all hovedsak bestemmes av eiere og aktører i markedet, sier Vestre.

– Regjeringen skal imidlertid aktivt legge til rette for å utløse private initiativer gjennom gode rammebetingelser og en aktiv nærings- og industripolitikk, der staten og næringslivet spiller på lag for å realisere mulighetene i det grønne skiftet, legger Vestre til.

Vestre understreker at de heier på Freyr og alle andre industrielle entreprenører som går foran med nyskapende prosjekter.

– Det er opp til industrien å gripe mulighetene og løse utfordringene i det grønne skiftet. Derfor vil det være behov for ulike typer batterier og det er plass til mange aktører i batteriverdikjeden. Alle batteriprosjekter som er annonsert i Europa kommer ikke nødvendigvis til å realiseres i Europa, og det er naturlig at en del aktører vil endre sine prosjektplaner underveis, sier han og legger til:

– Samtidig er jeg glad for at Freyr er tydelige på at de fortsatt har ambisjon om å få bygget en batteriverdikjede med tyngdepunkt i Mo.