Sa selskapet ikke var lønnsledende – betaler mer enn Apple, Microsoft og Google

Lukrative styrehonorar har skapt oppmerksomhet rundt batteriselskapet Freyr.

Lønnsfesten har provosert mange, og saken har blitt diskutert både på Stortinget og i NRKs Debatten.

Det skjer samtidig som selskapet har mottatt i underkant av 200 millioner kroner i statsstøtte i Norge.

I tillegg har det statlige selskapet Eksfin gitt lovnader om 4 milliarder kroner i lånegaranti, om selskapet klarer å skaffe privat kapital.

Styreleder Tom Einar Jensen forsvarte utbetalingene på denne måten da han gjestet Debatten i forrige uke:

– Vi har styrekompensasjon som er sammenlignbare med selskaper som er naturlige å sammenligne oss med i New York.

Men stemmer det?

Nei, mener investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss.

Styret fikk millioner i godtgjørelser

Næss sier at kun de færreste toppsjefene i USA har veldig høy lønn – på papiret.

– Elon Musk jobber gratis for Tesla dersom vi bare ser på den offisielle lønnen. Men, samtidig har han en samlet pakke som nok gjør han til verdens beste betalte toppsjef.

Derfor har Næss sett på hva selskapene selv har rapportert inn til Det amerikanske finanstilsynet (SEC).

La oss først se på hvor mye styremedlemmene i Freyr får i godtgjørelse.

Styreverv lønnes ofte på ulike måter, men i hovedsak gjennom honorar (utbetalt lønn) og aksjer.

I Freyr får hvert styremedlem 100.000 dollar i honorar. Det tilsvarer rundt 1 million kroner etter dagens kurs.

I tillegg kommer aksjeopsjoner i tillegg.

Her fikk de fleste styremedlemmene aksjeopsjoner på om lag 363.000 dollar. Det er i underkant av 4 millioner kroner.

I snitt fikk hvert styremedlem, inkludert daværende styreleder Torstein Dale Sjøtveit, 636.000 dollar – eller 6,8 millioner kroner.

Men hvordan ligger Freyr an sammenlignet med andre selskaper på Wall Street?

– Har tatt festen langt på forhånd

– Freyr ligger over dette nivået. De fleste styremedlemmene fikk honoraret på 100.000 dollar og i tillegg aksjeopsjoner til en verdi av 363.000 dollar, sier Robert Næss.

Europas største selskap, legemiddelfirmaet Novo Nordisk, har fem ganger større markedsverdi enn Equinor.

De betalte styret i snitt 220.000 dollar. Det er en tredjedel av det Freyr betalte sine styremedlemmer.

– Det interessante er også at de solide styrepakkene kom før selskapet hadde utrettet noe. Det hadde lykkes å hente inn penger fra kapitalmarkedet, men de hadde ennå ikke vist at de fikk til å produsere batterier på en effektiv måte. Og; de har heller ikke landet noen store kundeavtaler, fortsetter Næss og legger til:

– Det kan nok virke som om de har tatt festen langt på forhånd.

NRK har stilt spørsmål til Freyr om hvilke selskaper de mener er sammenlignbare når det gjelder styregodtgjørelser. Torsdag svarte Freyrs kommunikasjonsdirektør Hilde Rønningsen at selskapet jobbet med et svar. Siden har ikke Freyr svart på NRKs henvendelser.

Kursfall har påvirket opsjonene

I Debatten sa Jensen at de samlede tallene på styrekompensasjoner ikke var helt presis.

Det skyldes blant annet at aksjekursen til Freyr har hatt et fall på nærmere 78 prosent så langt i 2023.

– Det er viktig å si at de samlede tallene på styrekompensasjoner, med dagens aksjekurs, er verdien av de opsjonene nær null, og den totale summen er 70 prosent lavere enn det som skisseres.

Stilte næringsministeren til veggs om lønninger

Freyrs lønnsnivå ble også tema i Stortinget torsdag.

Geir Jørgensen (Rødt) ville vite hvilke lønnskrav næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) hadde satt som forutsetning for å få offentlig støtte.

– Spørsmålet til statsråden er hva dere har gjort for å sikre de offentlige investeringene som er gjort? Er det ikke stilt krav om at selskapene skal levere når de har mottatt så mye støtte?

Det var et spørsmål Vestre hadde forståelse for at ble stilt.

Han sa at de offentlige støtteordningene, enten gjennom Innovasjon Norge, Enova eller andre, stiller krav til hva pengestøtten skal gå til.

Vestre var derimot ingen tilhenger av å detaljstyre lønnsnivå i private selskaper.

– Det kunne bidratt til helt feil konsekvenser og helt feil resultater. Vi kunne også risikert at prosjekter som vi ønsker til Norge, ikke realiseres i Norge, men andre land fordi usikkerheten blir for stor.

Han kom derimot med en oppfordring til selskaper som har mottatt offentlig støtte, slik som Freyr har.

– Hvert enkelt selskap bør tenke på sitt eget omdømme, gå i seg selv og se om de er tjent med at det stilles spørsmål ved hva skattepengene går til.