Nesten bare kvinner vil bli lege, psykolog og veterinær – universitet vil gi «mannepoeng»

Årets søkertall ved en rekke prestisjestudier avslører en oppsiktsvekkende høy kjønnsubalanse.

– Det kan være mange årsaker til at menn ikke bli veterinærer. Gutter på videregående tror kanskje at veterinærer bare jobber med søte valper og kattunger.

Det sier veterinærstudent Tobias Olsen, som snart begynner i jobb hos Dyrlegene i Bodø.

Denne uka ble søkertallene for høyere utdanning offentliggjort.

Av de om lag 135.000 som har søkt seg inn ved landets universitet og høyskoler, utgjør kvinner 60 prosent av søkerne.

Mer enn 70 prosent av de som skal bli psykolog, veterinær, tannlege eller lege er kvinner.

I noen fag er det total kvinnedominans, som på veterinær- og tannlegestudiet.

92 prosent av søkerne til veterinærutdanningen er kvinner. På tannlegestudiet utgjør søkerne 85 prosent.

– En trend i hele Vesten

Dekan Anne Storset ved Veterinærhøgskolen (NMBU) forteller at trenden norske høgskoler og universitetet opplever er en trend hele Vesten.

Hun mener årsakene er nok sammensatt.

– Menn taper konkurransen om studieplasser på grunn av høyt karaktersnitt og konkurranse om plassene.

Det er beklagelig at gutter taper konkurransen om studieplasser på grunn av lavere karaktersnitt, mener dekanen.

– Det er et stort problem at den norske skolen er laget av kvinner for jenter. Dette er en indirekte diskriminering av gutter som vi ikke kan fortsette med.

Hun ønsker seg begge kjønn representert både på studiene og i profesjonene.

– Kvinner og menn kan ha forskjellig interessesfære og kan gi forskjellige bidrag inn i utviklingen av faget over tid. For studiemiljøet er det bra å ha begge kjønn representert, mener hun.

Høgskolen gjør flere grep for å komme dit.

– Ekstra studiepoeng gir gutter som søker en bedre mulighet til å komme inn. Men vi jobber også langsiktig for å gjøre studiet kjent for gutter.

Storset mener at framtidens veterinæryrke burde tiltrekke flere menn.

– Koblingen mellom biologi og teknologi gir nye spennende muligheter for veterinærer som jobber i landbruket. Akvakulturnæringen gir interessante jobber for veterinærer og der ser man enorm teknologiutvikling – det er viktig at denne utviklingen skjer med fokus på fiskehelse og velferd.

– Problematisk

Den høye kvinnedominansen bekymrer Akademikerne, som krever kraftfulle tiltak for å sikre en god kjønnsbalanse i disse yrkene.

– Skjevfordelingen går ut over mangfoldet og tjenestene, sier konstituert leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne til NRK.

Hun viser til situasjoner hvor pasienter ønsker å snakke med en lege eller psykolog av sitt eget kjønn. Det blir vanskelig, når kjønnsubalansen blir for stor.

– Hvis et helt fagfelt har stort underskudd på ett kjønn går man glipp av mye nyttige innspill og kunnskap.

Skjev kjønnsbalanse kan også få mer alvorlige følger, ifølge Akademikerne.

– Man kommer til et punkt hvor ett kjønn er så underrepresentert at det ikke blir stas lenger for det andre kjønnet andre å søke seg dit. Dersom du er eneste mann på et veldig kvinnedominert studie – eller motsatt – vet man at det er mye større risiko for å droppe ut uten å fullføre.

Fra mannsbastion til kvinnedominans

For noen tiår tilbake var situasjonen motsatt. Da var det menn som dominerte lege-, tannlege- og veterinærstudiet.

Etter flere års innsats for å få flere kvinner til å søke var det på midten av 1990-tallet like mange kvinner og menn ved legestudiet.

Nå har pendelen snudd helt.

– Hvor har det gått galt?

– Det har nok kommet litt snikende over tid, og henger sammen med at jenter over tid har hatt bedre karakterer fra videregående. Dermed har de på mange områder konkurrert ut guttene.

Vil ha økt kvotering

I dag er det flere studier som gir tilleggspoeng til både menn og kvinner.

Akademikerne ønsker å gå enda lenger.

– Hvis ikke noe annet nytter, bør man se på ulike typer kvoteringsordninger. Legeforeningen ønsker seg en slik ordning dersom det dropper under 40 prosent av det ene kjønnet.

Får ikke gi «mannepoeng»

Kvotering kan imidlertid by på nye utfordringer.

Det mener Per Håkon Brøndbo, som er leder ved Institutt for psykologi ved Norges arktiske universitet (UiT).

– Kvotering har en problematisk side. Det kan føre til at vi ikke får gode nok mannlige søkere.

Også Norges nordligste universitet har opplevd en kraftig nedgang i antall mannlige søkere på psykologstudiet, og har under 20 prosent menn på studiet i dag.

Universitetet har søkt om å kunne gi mannlige søkere et ekstra «mannepoeng» til både lege- tannlege og psykologistudiet, og avventer svar.

Brøndbo tror imidlertid at et «mannepoeng» vil ha liten effekt, og beskriver utviklingen som bekymringsfull.

– Psykologtjenestene bør være kjønnsbalanserte, slik at pasientene har mulighet til møte både mannlige og kvinnelige psykologer. Å ikke ha den valgfriheten kan påføre pasientene unødvendige belastninger, mener han.