I Oslo trenger de 6 i snitt for å komme inn – Maren (19) og andre nordlendinger trenger bare 5

– Man merker at det ikke er mange som kommer sørfra her.

19 år gamle Maren Brennbakk fra Hattfjelldal på Helgeland er i gang med jusstudiene ved UiT – Norges arktiske universitet.

De fleste av medstudentene hennes kommer fra nettopp Nord-Norge.

For her settes nesten 70 prosent av studieplassene ved profesjonsutdanningen for rettsvitenskap av til nettopp nordnorske studenter.

Høy konkurranse

– Vi har nordnorske kvoter på studier hvor det er høy konkurranse, vanskelig å komme inn og hvor det er kompetanseområder som er særlig viktig for Nord-Norge.

Det sier prorektor for utdanning, Kathrine Tveiterås til NRK.

– Det handler om å sikre kvalifisert arbeidskraft til Nord-Norge, sier hun.

Ifølge Tveiterås viser undersøkelsene de selv har gjort at 70–80 prosent av studentene blir værende igjen i landsdelen etter utdanningen.

Lavere karaktersnitt

Profesjonsutdanning innenfor juss er en av de vanskeligste utdanningene å komme inn på i landet.

Her måtte man ha over 6 i snitt for å komme inn på den ordinære kvoten i fjor.

Men i Tromsø er det lettere. For kom du deg inn under kvoten for Nord-Norge holdt det med like i overkant av 5 i snitt. Var du førstegangssøker klarte du deg med drøye 4,8 i snitt.

– Det er utrolig mange studieplasser satt av til oss fra Nord-Norge. Ønsker man mer tilflytting, skulle man kanskje ha innført en søring-kvote, eller justert ned den nordnorske kvoten, sier Brennbakk, og fortsetter:

– Det er sikkert mange som har kommet til å trives her.

– Er det tabubelagt å si at man har kommet inn på nordnorsk kvote?

– Kanskje ikke blant oss elevene. Men det kan tenkes at de rundt oss føler at hvis man er nordnorsk og går i Tromsø, så er det for at man ikke er smart nok for å komme inn i Oslo, sier Brennbakk. Hun hadde for øvrig mer enn nok gode karakterer til å komme inn.

Fyller en funksjon

Tanken bak de nordnorske kvotene er at har du røtter i Nord-Norge, noe du vil ha etter 10 års tilknytning, så har du mye lettere for å etablere deg i landsdelen etter at du er ferdig med profesjonsstudier.

Professor Gunnar Ketil Eriksen ved UiT er klar på at kvotesystemet fyller en funksjon.

– Det er fremdeles vanskelig å fylle behovene for høyt utdannet kompetanse i Nord-Norge, sier han.

Studenter fra for eksempel Nordland kan komme inn på juss med et lavere snitt enn studenter fra andre deler av landet, er det rettferdig?

– Det som har gjort det urettferdig, er at man har hatt et underskudd av studieplasser sammenlignet med etterspørselen. Der har nordnorsk ungdom blitt favorisert gjennom den rause nordnorske kvoten.

Flere kan tilby utdanningen

Men før sommeren i fjor ble gradsforskriften fjernet. Dermed kan nå hvilken som helst utdanningsinstitusjon etter en søknadsprosess tilby nettopp denne utdanningen.

Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og BI har alle søkt om dette. Hvis alt kommer på plass, kan de tilby utdanningen fra 2023.

Samtidig mener professoren at en nordnorsk kvote fremdeles vil ha noe for seg.

– Det vil kunne gi forrang til nordnorske søkere med et langt lavere karaktersnitt enn sørnorske.

Kan gå bra uten toppkarakterer

Han er klar på at det nødvendigvis ikke er slik at dem med best karakterer fra videregående utdanning gjør det best når de kommer på universitetet.

– Vi ser at folk som kanskje ikke har gjort det så godt på videregående, og som har vært usikker på hvor de skal og hva de skal videre i livet, kommer på studiet, blomstrer og gjør det svært godt, sier professor Gunnar Ketil Eriksen ved UiT.