Langt flere søker om avdragsfrihet: – Økonomien er tøffere

– Vi ser en viss økning i antallet søknader om avdragsfrihet.

Det sier Stein Vidar Loftås som er konserndirektør for kommunikasjon, samfunn og bærekraft i Sparebank 1 Nord- Norge.

Også DNB og Nordea ser en markant økning i søknader om avdragsfrihet på lån.

Dersom du får innvilget avdragsfrihet betaler du bare kostnadene med å ha lån, og utsetter nedbetalingen av selve lånet.

Men det er ment som en midlertidig løsning.

– Det er ment for å hjelpe deg over en midlertidig kneik, sier Loftås.

Han forklarer at det er mennesker som allerede er i en stabil økonomisk situasjon, men som har en periode der de trenger en mer romslig økonomi som kan få det innvilget.

– Hvis man plutselig får en økt utgift, for eksempel en bilreparasjon eller at man må bytte en vaskemaskin, sånn at man i en kort periode trenger avdragsutsettelse, sier Loftås.

Og nettopp det er det flere som ønsker å gjøre nå.

Helt uunnværlig uten

En av disse er Runar. Han jobber som prosjektleder i byggebransjen.

Han har et hus, barn, fast jobb og en god økonomi.

Runar er en av disse som bankene beskriver, den nye gruppen som ønsker avdragsfrihet.

Før sist jul var Runar i en situasjon der han sto alene om boliglånet, og fikk hjelp av banken.

– I utgangspunktet var det for å ha litt mer romslig økonomi i en periode, men SÅ kom renteøkningene, forteller Runar.

Etter samtale med banken ble de enig om avdragsfrihet.

Årets mange rentehopp, har gjort dette hjelpsomt for Bodømannen.

– Det å få avdragsfrihet nå fremover, er nesten uunnværlig, fastslår Runar.

– Etter hvert begynte disse renteøkningene å merkes ganske kraftig, sier Runar.

Han ser seg nødt til å beholde denne ordningene i tiden fremover.

– I hvert fall til rentene begynner å gå ned igjen, sier Runar.

I de økonomiske tidene vi er i nå kan det bli trangt for mange. Runar har tatt grep for gjøre hverdagen enklere.

– Etter hvert må man velge bort ting. En luksus i hverdagen som man ikke trenger, sier bodømannen.

Det er ikke alle som har samme muligheten som Runar. Han er i en relativ trygg økonomisk situasjon, og derfor kan han få avdragsfrihet, det er det ikke alle som kan.

– Jeg er veldig heldig, på mange måter, sier han.

Høye lånekostnader

Tidligere i august offentliggjorde sentralbanken rentebeslutningen.

Norges Bank hever styringsrenten til 4 prosent. Mandag var DNB første storbank som fulgte opp, og satte opp renta med 0,25 prosentpoeng.

Sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland, forteller at det er naturlig at forespørslene etter avdragsfrihet øker når rentekostnadene øker.

– Det er en av de måtene låntakere kan skjerme seg fra effekten av høyere renter på. De kan også refinansiere lånene sine og få en lengre løpetid. Det er ting som mykner slaget som kommer fra høyere renter, sier Haugeland.

Haugland forteller at lånekostnadene er høye nå i forhold til det vi har opplevd på lang tid.

– Hensikten med rentehevingen fra Norges Bank sin side er å kjøle ned økonomien så faren for at prisveksten biter seg fast på et høyt nivå blir mindre. Det blir nok også konsekvensene, sier Haugland og legger til:

– Rentekostnaden til folkene som har lånt penger stiger og da blir det mindre til overs til andre ting. Det er særlig forbruket som vil dempes av en videre renteoppgang, men også etterspørsel etter boliger.

Kredittregninger, samlivsbrudd og økte utgifter

Etter lang tid med prisvekst, økte renter og strømutgifter, har Nordea opplevd at langt flere søker om avdragsfrihet.

– Første halvår i år hadde vi cirka 47 prosent flere søknader om avdragsutsettelse enn i 2022. Så det er helt klart mange som merker at økonomien er tøffere.

Det skriver Anja Lohne Holm som er kommunikasjonsrådgiver i Nordea.

– De klassiske årsakene for økning i avdragsutsettelser på denne tiden av året, er at man får kredittkortregningen etter ferien og at det er økning i antall samlivsbrudd.

Holm skriver til NRK at økningen i avdragsutsettelser er helt normal for sesongen. Men det er likevel en helt ny gruppe som søker om avdragsutsettelse.

– Dette er kunder som har relativt grei økonomi og delvis nedbetalte lån. De ønsker avdragsutsettelse siden de merker at kostnadene på «alt» har økt, og de ønsker en romsligere økonomi.

Videre skriver Holm at de aller fleste får søknaden bevilget, da de er innenfor 60 prosent av betalingsgraden og ellers har ryddig økonomi.

Situasjonen kan endre seg

– Den siste rentehevingen som ble gjennomført før sommeren er enda ikke effektuert, så det kan være at situasjonen vil se annerledes ut om en stund, sier Loftås i Sparebank 1 Nord-Norge.

Selv om flere har søkt, tror Loftås at folk har forberedt seg på tøffere økonomiske tider og spart opp buffere.

– De som begynner å nærme seg grensen på hva økonomien kan tåle vil kjenne på dette. Men vi ser at for de aller fleste har man beregnet at de skal tåle en grense, som er høyere enn det vi er på i dag, så vi tror ikke dette vil få drastiske konsekvenser for gjennomsnittet.

Veldig ofte er boliglånet det aller siste som gjøres noe med, forteller Loftås.

– Man kutter først på andre og kanskje litt mer unødvendige ting. Man dropper kanskje luksusvarer, eller en planlagt ferie. Og det siste man gjør noe med er boliglånet.