Etikkekspert om demonstrasjoner: Utløser etisk dilemma

NRK har spurt to filosofiprofessorer om det er rett eller galt å bryte smittevernrådene for å demonstrere mot rasisme. Svaret er både ja og nei.

Demonstrasjon i Stavanger

1400 personer var samlet til demonstrasjon i Stavanger i helgen. Fylkeslegen betegner arrangementene som smitteeksperimenter.

Foto: Magnus Stokka / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– I en normalsituasjon ville vi vurdert det som flott at folk engasjerer seg. Men de siste månedene er det som er normalt, snudd på hodet. Vi må se etikken gjennom nye briller, sier Espen Gamlund, professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.

1400 demonstrerte i Stavanger. Flere tusen i Oslo. Bergen. Trondheim. Rasisme-markeringene i Norge har tiltrukket seg engasjerte mennesker i kampen mot forskjellsbehandling av mennesker.

I Stavanger har kommunen i etterkant bedt 40 ansatte om å holde seg borte fra jobb etter markeringen.

Kostnad og nytte

Espen Gamlund

Professor Espen Gamlund mener det er viktig at vi setter søkelyset på problemer også utenfor landegrensene.

Foto: Privat

Det demonstreres, samtidig som befolkningen oppfordres til å holde avstand og ikke oppholde seg i store grupper.

– Her kjempes det for en sak, i dette tilfellet å bli kvitt problemer med politivold og rasisme. Men man løper en risiko for å bli koronasmittet når man samler så mange mennesker, sier Gamlund.

Professoren sier man kan sette opp et regnskap over kostnad og nytte om man vil komme fram til om det er riktig eller galt å potensielt utsette seg for smitte for å kunne demonstrere for en sak.

– Hva er forventet nytte av å gå i et demonstrasjonstog?

– Man retter søkelys mot en viktig sak. Det er et lite steg på veien mot å få bukt med problemet. Problemet er kanskje ikke primært her, men i USA. Vi har et ansvar for å sette søkelys på problemer som finnes andre steder i verden, men det er ikke grunn til å tro at man får bukt med problemet over natta. Det er et langsiktig håp.

Ifølge professoren er nytteverdien i så måte ganske begrenset, men ikke lik null.

Vanligvis ville å delta i en demonstrasjon ikke ha noen kostnad, annet enn at man kunne gjort noe annet den aktuelle dagen, ifølge Gamlund.

– Men helsedirektoratet sier smittesituasjonen i Oslo er større enn i andre deler av landet. Det er det viktig å notere seg. Så har man tatt hensyn og brukt masker og holdt avstand. Det er lite trolig at noen har blitt smittet under disse demonstrasjonene. Men det kan potensielt gjøre stor skade.

Protester utsatt i Bodø

I Nord-Norge mottar ingen personer behandling på sykehus for korona-sykdom nå.

I Bodø har arrangørene av en kommende rasisme-demonstrasjon besluttet å utsette protestene til 15. juni.

Da har regjeringen varslet at de ønsker å utvide kapasiteten på offentlige arrangement fra 50 til 200 deltakere. Den planlagte demonstrasjonen utenfor Stormen i Bodø har møtt motbør blant enkelte på internett.

Smittevernlege i Bodø Kai Brynjar Hagen sier til Avisa Nordland at ytringsfriheten er viktig å ta hensyn til når man spør seg om det er rett eller galt å delta i slike demonstrasjoner nå.

– Jeg skjønner at mange er ute etter et klart ja eller nei på det spørsmålet, men det er vanskelig å svare på. Dette er en typisk situasjon hvor vi er nødt til å veie opp plussidene og minussidene, for så å komme med en konklusjon, sier han til avisa.

Hagen understreker at han mener arrangøren har gjort en grundig jobb med tanke på smitteverntiltak.

– Du har rett til å demonstrere, men du må ikke

Einar Øverenget, filosof

– De som har deltatt i demonstrasjoner har ikke brutt lover og regler, sier professor Einar Øverenget.

Foto: Rikardo foto

Bølgen av demonstrasjoner her til lands oppstod i kjølvannet av drapet på George Floyd, som døde etter å ha blitt pågrepet av politiet i Minneapolis, 25. mai.

– Det er viktig å huske på at de som har deltatt i demonstrasjoner ikke har brutt lover og regler. Helsedirektoratet kunne forbydd arrangementene, men valgte å ikke gjøre det, sier Einar Øverenget, professor i etikk ved Høgskolen i Innlandet.

Verken i Oslo eller i Bergen er helsearbeidere som deltok på markeringer bedt om å gå i karantene av kommunene. Men, folk er oppfordret til å være ekstra oppmerksomme på symptomer de nærmeste to ukene.

– Bildet som har festet seg blant folk er ikke helt rett. Du har rett til å demonstrere, men du må det ikke. Staten vurderte det dit hen at de ga beslutningsmuligheten tilbake til folket, da de valgte å ikke gripe inn med bakgrunn i smittevernloven, sier Øverenget.

Under de norske demonstrasjonene har mange hatt med seg plakater med «Black lives matter», «don't sit back and be silent», «we want justice» og «we can't breathe».

– Noen mennesker utsetter seg for store farer for den rette saken.

TETT: Slik så det ut foran Stortinget under demonstrasjonen fredag,

Slik så det ut foran Stortinget under demonstrasjonen fredag.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Å hellige eller ikke hellige middelet

Professor Espen Gamlund sier en langsiktig konsekvens av å fordømme denne typen demonstrasjoner, å mistenkeliggjøre det, vil kunne svekke folks engasjement.

– Det er vanskelig å gi et klart svar på om det er riktig eller galt å delta. Men vi vil jo for all del ikke ha en bølge nummer to.

Han sier folk tvinges til å være hjemme og holde seg unna hverandre, og at isolasjon er en stor kostnad å betale.

Gamlund føyer til at en etisk tanketeori er at målet helliger middelet, og at det ut fra en slik tankegang vil en demonstrasjon for en stor nok sak, være viktig nok til å utsette seg for smitterisiko.

– En annen teori er at målet ikke helliger middelet. Da må man tenke på handlemåte og at å risikere smitte ikke er verdt det.

Demonstrasjon i Oslo sentrum

Status Norge

Sist oppdatert: 22.10.2020
1 173
Siste uke
44
Innlagt
279
Døde