Næringslivet ut mot regjeringen: – Uforutsigbarhet er gift

– Vi har uro rundt oss i verden, vi har uforutsigbarhet, men da må politikken være forutsigbar. Det vi så i 2022 var for mye uforutsigbarhet, spesielt rundt skatteinnføringer som kom helt ut av det blå.

Det sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NRK.

I morgen samler han et urolig næringsliv til NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum.

I år øker regjeringen skatte- og avgiftstrykket for næringslivet med over 40 milliarder kroner. Det har skremt mange, og dessuten satt mindre fart på næringslivet, sier Almlid.

– Uforutsigbarhet er gift inn i et næringsliv. Vi trenger forutsigbarhet og langsiktighet.

Etter at skatteendringene kom, så NHO at flere utenlandske investorer forsvant ut av Norge. Samtidig legger de norske investorene seg mer bakpå, forteller Almlid.

– Det kan bety tapte arbeidsplasser og tapte bedrifter. Og det kan bety at investeringer kommer andre steder enn i Norge. Det er dårlig nytt når vi forsøker å bygge framtidens næringsliv.

– Helt uhørt i et kapitalmarked

Investeringsdirektør Gaute Eie i Eika Kapitalforvaltning forteller at kontaktene hans i utlandet ble overrasket da regjeringen plutselig innførte «lakseskatt». Selv kaller han det «uhørt i et kapitalmarked».

– Det er jo sånn som vi leste om i gamledager at Russland bare tok pengene. Og du lo over at du var så dum å være i et sånt land. Nå er det jo sånn at du nesten kan gjøre det samme i Norge.

– Dette kom over natta. Det var ikke mulighet for å skjønne at det egentlig skulle skje. I et profesjonelt aksjemarked skal ikke sånne ting skje, tilføyer han.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) understreker at grunnrenteskatt på havbruk er grundig utredet og offentlig debattert gjennom flere år.

– Finansministeren har vært tydelig på at aktørene kan gi sine innspill i den åpne og demokratiske høringsprosessen. Dette kommer vi til å lande på en trygg og god måte som bidrar til fortsatt vekst i den fantastiske havbruksnæringen vår, sier Vestre til NRK.

– Å dra paralleller til Sovjetunionen synes jeg derfor er litt useriøst.

– Rettferdig skattepolitikk

Han er enig i at forutsigbarhet er viktig, og holder derfor selskapsskatten uendret på 22 prosent.

– Formuesskatten har som vi varslet i god tid før valget økt, men den er fremdeles lavere enn under den forrige rødgrønne regjeringen. At vi henter inn noe av overskuddet til to veldig veldig store og lønnsomme næringer til felleskassa er derfor ikke noe hinder for vekst. Snarere tvert i mot sørger det for at vi ikke må sette opp selskapsskatten og at vi ikke risikerer at renta kommer ut av kontroll.

Vestre mener det skjermer det brede næringslivet og kommer særlig de små og mellomstore bedriftene til gode.

– Det er rettferdig skattepolitikk i praksis.

Forsvarer skattegrepet

– Det er noen deler av næringslivet som har tjent veldig mye penger, som kraftbransjen. Og det er de som har fått den største endringen i sin beskatning, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NRK.

Han understreker dessuten at norsk økonomi går bedre enn ventet. Og peker på at veksten gikk opp på slutten av fjoråret.

– Så det var høyere vekst på slutten av fjoråret enn det man trodde tidligere på året. Og ledighetstallene er rekordlave, tilføyer han.

Det som derimot skaper hodebry for finansministeren er den høye prisveksten. Den rammer både bedrifter og enkeltpersoner.

– Derfor er det så viktig at vi gjør grep for å klare å få prisveksten ned.

– Men er de økte skattene for næringslivet et grep for å dempe prisveksten?

– Det var et grep for at de som har tjent mest på de virkelig høye prisene, altså kraftselskapene, måtte ta en del av regningen, sier Vedum.

Bekymret for bedriften sin

Daglig leder Øystein Back i elektronikkbedriften Axxe sier at skatteøkningene gjør han bekymret.

– Vi har et ganske høyt lønnsnivå i Norge, og når arbeidsgiveravgiften og skatten på arbeidende kapital er såpass høy blir det vanskelig å konkurrere mot utlandet.

Bedriften hans, med 55 medarbeidere, produserer elektronikk-produkter fra egen fabrikk i Halden. Pengene han nå må betale i økte skatter, skulle han helst investert i bedriften.

– For meg et det er spørsmål om hva som er rettferdige og riktige skatter med tanke på å opprettholde arbeidsplasser og kompetanse i Norge, sier Back.

På spørsmål til Vedum om hva han vil si til Back og andre bedrifter i samme situasjon, svarer han følgende:

– At det er kjempeviktig at vi nå klarer å få kontroll på den prisveksten som utfordrer både enkeltbedrifter og arbeidsfolk. Det er det aller viktigste. Og at bedriftsbeskatningen ligger fast på 22 prosent.