Hopp til innhold

Dyrebeskyttelsen: – Video av ihjelfrosne katter viser hverdagen for lokalavdelinger

Dyrebeskyttelsen hjalp omlag 6.600 katter i nød i 2017. Funn av døde eller forkomne katter i naturen er blitt hverdagskost for lokallagene, ifølge styreleder.

Her forsøker en av de frivillige i Dyrebeskyttelsen å gi kattungen hjerte- og lungeredning, men til ingen nytte.

For noen uker tilbake fant Dyrebeskyttelsen Norge i Lofoten og Vesterålen en forkommen kattunge i Øksnes kommune.

Fem frivillige var ute i stiv kuling og regn for å lete etter en kattunge som tidligere ble observert i området.

– Filmen er ufattelig trist, men dette er dessverre hverdagen for mange i lokalavdelingene i Dyrebeskyttelsen i Norge, sier styreleder i Dyrebeskyttelsen sin lokalavdeling i Bodø, Vibeke Wensell Hakkebo.

De frivillige forsøkte å gi kattungen hjerte- og lungeredning uten hell. Dyrebeskyttelsen frykter at vinteren vil gi enda flere slike skjebner.

Wensel forteller at katter som går ute i tiden fremover nå vil fryse i hjel så snart gradestokken bikker under frysepunktet.

– De er ikke skapt for å være ute i norsk klima. Opprinnelig er de ørkendyr som har pels for å isolere mot varme, ikke mot kulde, forklarer hun.

Ga nødhjelp til tusenvis av katter i fjor

7.500 dyr fikk ifølge Dyrebeskyttelsen livsnødvendig hjelp i 2017. Av disse anslår de at 90 prosent er katter.

– Det er svært mange katter som trenger hjelp. Vi har kapasitet til å hjelpe en liten del av dyrene som trenger hjelp. Ansvaret for velferden til umerkede katter og kaniner faller mellom alle stoler.

Verken kommunene eller staten tar ansvar for disse dyrenes velferd når eier svikter forteller daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset

Ifølge Roaldset blir kjæledyrene dumpet fordi eierne har påtatt seg et ansvar de ikke takler, eller at de går går lei.

Oppfordrer til kastrering og ID-merking

Idølge Dyrebeskyttelsen er det et stort antall katter som går vinteren i møte utendørs. Kattene er satt ut av eiere, har rømt eller er født ute i det fri. Det største problemet er at kattene ikke kastreres og ID-merkes.

– Kastrering er det eneste som vil stoppe produksjonen av overskuddskatter, det første man må gjøre når man får seg katt i dag, er å kastrere den. I tillegg bør man også vaksinere og ID-merke dem, sier Wensel i Dyrebeskyttelsen Bodø.

Dyrebeskyttelsen er blant flere organisasjoner som har tatt til orde for lovpålagt id-merking av katt. Etter en utredning i 2009 konkluderte Mattilsynet med at et påbud ikke er veien å gå.

I samme artikkel sier stortingsrepresentant Grunde Almeland fra Venstre at de stiller seg bak både holdningskampanjer og påbud om merking, men partiet har foreløpig ikke fremmet et konkret forslag om dette.

– Vi har jobbet i mer enn 40 år for å få på plass obligatorisk ID-merking. Dersom kattene hadde vært merket , ville vi sluppet å bruke ukesvis på å lete etter eierne, forteller Roaldset.

Dessuten vil ID-merking gjøre at dyreeier, som er ansvarlig for dyrets ve og vel kan, knyttes opp mot dyret.

– Dermed vil ID-merking gi dyret rettsvern. Umerkede dyr har i praksis ikke samme rettsvern som et merket dyr. Dette har våre politikere ansvar for å gjøre noe med, sier hun.

Risikerer bøter og fengsel

Dyrebeskyttelsen poengterer at dumping av kjæledyr er straffbart. Du har ikke lov til å sette dyr i en situasjon der de kan bli utsatt for lidelse – eller død, i mange tilfeller. Strafferammen er på opptil tre års fengsel.