Hopp til innhold

Mens andre kvitter seg med «koronadyr» var det aldri et alternativ for Astrid

Pågangen er stor fra hjem som vil kvitte seg med kjæledyr de adopterte under koronapandemien. Men enkelte går mot strømmen.

Da samfunnet stengte ned gikk mange familier til anskaffelse av kjæledyr. Tromsø Villmarkssenter adopterte da bort over 100 eldre huskyer, av sine 300 hunder.

I sommer har man derimot sett at mange familier ønsker å gi tilbake dyrene. Det har både Dyrebeskyttelsen og Foreningen for omplassering av dyr uttrykt bekymring for.

Til forskjell fra mange andre steder i landet, er det ingen av Villmarkssenterets hunder som har blitt levert tilbake. Alle har funnet nye hjem fra Barcelona til Svalbard.

– Vi visste ikke hva vi skulle gjøre under pandemien. Vi hadde 300 perfekte trente hunder, men vi hadde ikke mulighet til å gi dem nok trening. Selv om vi prøvde, sier markedssjef hos Tromsø Villmarkssenter, Gintarė Turskytė.

Løsningen ble å adoptere bort én tredjedel av hundene.

Gintarė Turskytė, markedssjef hos Tromsø Villmarksenter

Gintarė Turskytė forteller at Tromsø Villmarkssenter har adoptert bort over 100 hunder. De har nå omtrent 200 hunder igjen.

Foto: Elena Berg Hansen / NRK

Skulle ikke ha valp

Hundene som har blitt adoptert bort er som oftest de eldre hundene, på åtte år og oppover.

– Ideen er at selv om hunden fortsatt er i god form og kan løpe, så har de gjort en så god jobb. Det er bare rettferdig at de bruker noen av de siste årene sine på å være kjæledyr, sier markedssjefen.

For Astrid Maria Carbera var det et lett valg å adoptere eldre huskyer. Hun ønsket å gi dem en god pensjonstid. Nå er hun eier av brødrene Amazon og Nilen på 13 år.

– Jeg hadde aldri hatt hund før, så jeg visste at jeg ikke ville ha valp, og så synes jeg det er veldig kjekt med noen som allerede har en personlighet.

Overraskende og gledelig

Leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset, er litt overrasket over at så mange ønsker eldre huskyer.

– Det er en gledelig sak at de får omplassert pensjonistene sine, til gode hjem som vil ha dem livet ut og pleie det inn i alderdommen.

Hun tror det er en fordel at huskyene er ferdig opplært.

– Det er nok mange som blir kvitt valpene de skaffet seg under korona. De har ikke blitt sosialisert eller fått vært med på hjemmetrening. Det har vært vanskelig å være valpeeier i denne perioden, sier Roaldset.

Åshild Roaldset, dagleg leiar og veterinær, Dyrebeskyttelsen Norge

Leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset, mener det er et stort etisk ansvar å finne et godt hjem til dyr.

Foto: Håkon Sparre

Etisk forpliktelse

Åshild Roaldset påpeker at man har et stort ansvar når man selger og adopterer bort et dyr. Hun mener man har en etisk forpliktelse til å finne et godt hjem til dyret.

– Alle som overdrar et dyr til et annet menneske har et stort ansvar. Man har en lovfestet forpliktelse om å opplyse om dyrets velferd, sier hun.

Turskytė forteller at senteret er opptatt av å finne rett hund til rett eier, og at hun har brukt mange timer på nettopp det, med en prøveperiode på seks til åtte uker og jevnlig kontakt på e-post i denne tiden.

– Først prøver vi å finne ut hva folk ønsker og hva som er best for hunden.

Cabrera er selv fornøyd med oppfølgningen hun har fått.

– Jeg har spurt om absolutt alt. Jeg var selvfølgelig kjempenervøs, men jeg har fått all hjelpen jeg trenger.

Les også Har tatt imot 100 «koronakjæledyr» på to uker

Jon Karlsen og papegøyen Harry

Flere nyheter fra Troms og Finnmark