Aldri før har nordmenns ønske om å hjelpe vært større enn i forbindelse med krigen i Ukraina. Samtidig finnes det dem som mener engasjementet minner om rasisme. Hvorfor er det slik?
– Vi har aldri hatt så stor pågang av privatpersoner og bedrifter som ønsker å hjelpe, både økonomisk og praktisk.
Det sier Eirik Christophersen, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen.
Historiene om bomber, drepte og folk på flukt preger både nyhetsbildet og oss nordmenn.
Lista over folk som vil hjelpe til er lang:
Også politisk råder det uvanlig stor enighet om at Norge nå må trå til.
Blant annet krever Frp et såkalt hurtigspor for ukrainere som kommer til Norge. For eksempel ved å gi dem arbeidstillatelse fra dag én.
På sosiale medier og i kronikkspaltene er det flere som nå tar til orde for at dette er en forskjellsbehandling av flyktninger.
«Russlands invasjon av Ukraina avslører systemisk rasisme i europeiske staters flyktning- og asylpolitikk,» skriver Henrik Kjellmo Larsen i en kronikk i Dagbladet.
Larsen er doktorgradsstipendiat og tidligere hjelpearbeider.
Torsdag var dette tema i Debatten på NRK 1.
– Det er fint at ukrainerne får ekspresshjelp, men da må standarden være at alle flyktninger får lik behandling, sier Yasir Ahmed, styreleder i Likestilling Inkludering og Nettverk (LIN).
Hva er egentlig annerledes for ukrainske flyktninger? Her er noen punkter:
Men andre folk på flukt blir ikke vist samme hjertelighet
Krigen er så tett på
Både Flyktninghjelpen og Amnesty er imponert over nordmenns engasjement.
– Vi opplevde også et stort engasjement da syrere flyktet til Norge i 2015. Det ble blant annet spontant opprettet grupper som Refugees Welcome, som stilte opp og ville hjelpe. Det er likevel et bredere engasjement denne gangen og det virker som flyktningkrisen berører større lag av befolkningen, sier Eirik Christophersen i Flyktninghjelpen.
– Noe av grunnen til det ekstraordinære engasjementet er nok at dette føles veldig nært.
Det samme mener Beate Ekeløve-Slydal, politiske rådgiver i Amnesty International.
– Vi står overfor en aggresjonskrig. Suvereniteten til et europeisk land med en folkevalgt demokratisk regjering er utsatt for en invasjon fra en stormakt, som vi har en nærmere 200 kilometer lang grense til, sier hun.
– At det skjer i hjertet av Europa, og på vår «dørstokk», gjør at krigen føles veldig nær. Russlands angrep oppfattes for mange som en trussel mot oss. Ukrainas kamp for sin selvstendighet og demokrati føles derfor som «vår» krig.
I tillegg er det også noen politiske føringer for hvorfor Norge hjelper dem som nå flykter fra Ukraina.
PROTEST: Bodø/Glimt varmet opp i T-skjorter som viste deres motstand mot krigen i Ukraina, før kampen mot AZ Alkmaar i serieligaen torsdag.
Foto: Mats Torbergsen / NTBUkrainere trenger ikke visum i Europa
I 2017 inngikk Ukraina en avtale om visumfrihet til Schengen-sonen.
Schengen-avtalen er et samarbeid mellom flere land i Europa, deriblant Norge.
Avtalen opphever blant annet kontrollen av personer og varer på grensene mellom medlemslandene.
– I tidligere kriser har de europeiske landene prøvd å unngå at flyktningene når grensa til EU eller Schengen. For da kan de søke asyl der, sier Eirik Christophersen.
Men Ukraina grenser til tre fullverdige Schengen-land: Slovakia, Polen og Ungarn. Også Romania har søkt opptak og er som Schengen-land å regne.
Når Ukraina i tillegg har visumfrihet til Schengen, kan altså ukrainerne reise visumfritt inn i Europa.
Visumfritaket gjelder kun turisme inntil 90 dager, og ikke arbeid. Men i løpet av disse 90 dagene er det fullt mulig å reise til det landet du ønsker og søke asyl der.
Ukrainere blir ikke hindret av Dublin-samarbeidet
En av utfordringene for de mange syriske flyktningene som kom til Europa i 2014 og 2015 var Dublin-samarbeidet.
Dette er et samarbeid mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge.
Avtalen sier at en asylsøker kun kan få søknaden sin behandlet i et av Dublin-landene. Som regel er dette det første landet vedkommende kommer til i Europa.
Mange av dem som søkte asyl i Norge, fikk søknaden sin avvist. Nettopp fordi de hadde vært innom et annet europeisk land på vei hit.
Dette trenger ikke en ukrainsk flyktning å bekymre seg for. I og med at de har visumfrihet, kan de altså reise hvor de vil i Europa og søke asyl der.
I tillegg har EU innført en ordning som ikke har vært i bruk siden 1990-tallet.
Skal gi alle beskyttelse
Fredag innførte Norge det som heter midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainere, etter at EU har gjort det samme.
Vanligvis skal behovet for beskyttelse vurderes for hver enkelt asylsøker. Midlertidig kollektiv beskyttelse gjør at man gir beskyttelse til en hel gruppe. Det ble sist gjort under konflikten i Kosovo på slutten av 90-tallet.
Midlertidig kollektiv beskyttelse gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Ukrainere som kommer til Norge nå, kan i første omgang få oppholdstillatelse i inntil et år, opplyser justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
– Det setter ukrainske flyktninger i en helt annen situasjon enn tidligere asylsøkere, sier Eirik Christophersen i Flyktninghjelpen.
VENTER: Ukrainske flyktninger venter på transport i Medyka på grensa mellom Polen og Ukraina.
Foto: Markus Schreiber / APHåper på dypere forståelse
Både Amnesty og Flyktninghjelpen håper krigen i Ukraina kan skape enda mer forståelse for hva det vil si å være på flukt.
– Forhåpentligvis vil det vil gjøre det enklere å skape engasjement for mennesker som flykter i andre deler av verden, sier Erik Christophersen i Flyktninghjelpen
Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty mener det burde vært en mer rettferdig internasjonal ansvarsfordeling når det gjelder mennesker på flukt.
– Både Norge og Europa burde tatt et større ansvar for å ta imot flere av flyktningene som befinner seg i land som Tyrkia, Libanon og Jordan. Eller folk som er strandet på de greske øyer, sier hun.
– Men i en situasjon der vi står overfor den største flyktningkrisen i Europa siden Andre verdenskrig, burde dette imidlertid ikke være noe argument mot at Norge og Europa nå viser stort engasjement for å hjelpe ukrainske krigsflyktninger.
Justisdepartementet har ennå ikke svart på NRKs henvendelser i forbindelse med denne saken.
