NRK Meny
Normal

Krever stans i Dublin-returer av syrere

Menneskerettsorganisasjoner krever slutt på at Norge bruker Dublin-avtalen til å avvise krigsflyktninger fra Syria. Siden krigen startet har 177 blitt sendt ut av landet.

Laster kart, vennligst vent...

SENDT UT: Kartet viser hvor mange asylsøkere som oppgir at de er fra Syria Norge har returnert til andre europeiske land fra 2011 til og med 13. juni i år. Italia er det enkeltlandet vi sender flest til.

– Med tanke på den enorme flyktningeutfordringen vi står overfor, og det bittelille antallet syrere som klarer å komme seg til Norge, så synes vi det er utrolig smålig at Norge i det hele tatt velger å bruke Dublin-avtalen for å sende noen tilbake til et annet land i stedet for å behandle saken deres i Norge, sier Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty International Norge.

Sammen med Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) og Norsk folkehjelp krever Amnesty nå at alle Dublin-returer av syrere stanser.

Sendes til andre europeiske land

Borgerkrigen i Syria beskrives som en av de verste humanitære krisene siden andre verdenskrig. Over 2,5 millioner mennesker har flyktet fra landet. Siden krigen startet har over 1900 søkt om asyl her i landet. Det store flertallet får opphold. Men ikke alle får bli.

Dersom de oppholdt seg i et annet europeisk land før de kom hit, åpner Dublin-avtalen for at de kan sendes tilbake dit.

Tall NRK har hentet ut fra Politiets utledningsenhet viser at 177 asylsøkere som oppgir at de er fra Syria har blitt sendt ut av Norge til et annet europeisk land siden krigen startet i 2011.

Beate Ekeløve-Slydal

OPPRØRT: Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty mener flyktningestrømmen fra Syria er så enorm at alle som kommer til Norge bør få sin søknad behandlet her.

Foto: Siv Sandvik / NRK
André Møkkelgjerd NOAS

STIVBEINT: André Møkkelgjerd i Noas mener Norge altfor sjeldent bruker unntaksbestemmelsene i Dublin-avtalen.

Foto: Siv Sandvik / NRK
Liv Tørres

PLIKT: Det er urettferdig og umoralsk å sende syriske flyktninger tilbake til overfylte asylmottak i Sør-Europa, mener Liv Tørres i Norsk Folkehjelp.

Foto: Marit Kolberg

Fra 2011 til og med mai i år har UDI gjennom Dublin-avtalen avvist 262 syrere, noe som utgjør 15 prosent av alle syriske asylsøknader utlendingsmyndighetene behandlet i perioden.

Amnesty, Norsk Folkehjelp og Noas mener den enorme flyktningestrømmen fra Syria gjør at Norge bør behandle alle syriske asylsøknader her, selv om de ble registrert i et annet europeisk land først.

– Dette er en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak. Det handler kun om den gode vilje, sier Slydal i Amnesty.

– Europa har et kollektivt ansvar for en befolkning som flykter fra umenneskelige forhold. Det er ni millioner syriske flyktninger i og utenfor Syria. Vi har en moralsk forpliktelse til å bidra her, sier generalsekretæren i Norsk folkehjelp, Liv Tørres.

– De fleste sendes til land som tar imot en veldig større andel av syriske flyktninger, og som tar et mye større ansvar, enn det Norge gjør. Vi burde la syrere som har kommet til Norge etter en lang flukt få ro og få saken sin behandlet i Norge, sier juridisk rådgiver i NOAS, André Møkkelgjerd.

– Grotesk å returnere til Italia

Tall fra politiet viser at Italia er det enkeltlandet vi sender flest syrere til. Fra 2011 og fram til 13. juni i år har 43 syrere blitt sendt fra Norge til Italia gjennom Dublin-regelverket. I årets fire første måneder ble 59 syrere uttransportert til andre europeiske land. 24 av dem endte opp i Italia.

Slydal i Amnesty synes det er ekstra ille at Norge sender krigsflyktninger tilbake til land som Italia.

– Vi synes det er ganske grotesk, med tanke på at Italia har mottatt nærmere 60.000 flyktninger allerede så langt i år. De har sagt at de ikke kan ta imot flere. Det lille antallet syriske flyktninger som kommer til Norge bør vi i det minste vente at Norge er villig til å håndtere selv, sier hun.

Også flyktningerettsekspert Vigdis Vevstad mener Norge bør ta initiativ til at alle land nord i Europa stopper Dublin-returer av flyktninger fra krigen i Syria.

– Det er en enorm humanitær krise, og det er på tide at landene stopper opp og tenker nytt om hvordan man skal håndtere denne krisen i samarbeid og solidaritet. Her kan Norge ta initiativ overfor sine samarbeidspartnere i Europa, sier hun til NRK.

Dublin-samarbeidet mellom EU-landene, Norge, Island, Sveits og Liechtenstein bestemmer hvilket land som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse. Målet er å sikre at alle asylsøknader blir behandlet, samtidig som man unngår at asylsøkere reiser fra land til land helt til de får innvilget søknaden, såkalt «asylshopping».

Kamptolksak skapte Dublin-bråk

Norge tar fingeravtrykk av alle asylsøkere som kommer til landet. Et søk i databasen avslører om de først ble registrert i et annet avtaleland og dermed skal sendes tilbake dit. Førstelandsprinsippet gjelder også dersom Norge på andre måter kan bevise at asylsøkeren først oppholdt seg eller søkte om visum i et annet europeisk land.

I tillegg sier reglene at en asylsøknad skal behandles i det landet der søkeren allerede har nære familiemedlemmer, som foreldre eller ektefelle.

Men avtalen pålegger ingen land å sende asylsøkeren tilbake. Hvert land står fritt til å velge å behandle asylsøknaden selv, dersom de ønsker det.

I tillegg har avtalen en rekke unntaksbestemmelser. Dersom det foreligger det som kalles «særlige grunner» kan Norge behandle søknaden, selv om asylsøkeren i teorien «tilhører» et annet europeisk land.

Faizullah Muradi

TILBAKE: Muradi skal nå få behandlet sin asylsøknad i Norge etter massivt press mot regjeringen. Her blir han tatt imot på Gardermoen.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Norske myndigheters bruk av Dublin-avtalen fikk stor oppmerksomhet under den såkalte kamptolksaken. I slutten av mai ble den afghanske tolken Faizullah Muradi sendt ut av Norge til Italia fordi han hadde oppholdt seg i landet i to år for å vitne mot menneskesmuglere. Han hevdet han var i livsfare fordi han hadde kjempet side om side med norske soldater i Afghanistan, og utkastelsen førte til sterke reaksjoner.

Opposisjonen på Stortinget anklaget regjeringen for å skyve Dublin-avtalen foran seg, og minnet om at avtalen ikke forplikter Norge til å sende asylsøkere tilbake.

Etter den massive kritikken beordret statsminister Erna Solberg (H) en ny vurdering av saken. Noen dager senere kunngjorde justisminister Anders Anundsen (Frp) at alle tolker som har tjenestegjort for Forsvaret skal få sine asylsøknader behandlet i Norge.

Velger selv om avtalen skal følges

Men ifølge Noas er kamptolksaken langt fra det enste eksempelet på at Norge blindt følger Dublin-avtalen uten å ta hensyn til gode grunner for at asylsøknaden bør behandles her.

Vigdis Vevstad

KAN REGELVERKET: Vigdis Vevstad ved Son consult har doktorgrad i internasjonal jus og arbeider som rådgiver og forsker. Hun er blant annet tilknyttet Institutt for samfunnsforskning.

Foto: Siv Sandvik / NRK

– Vårt inntrykk er at de i svært liten grad bruker unntakene, og sjelden bruker skjønn. Der man har muligheten til å sende noen tilbake, gjør man det, selv om tilknytning til Norge, sårbarhet og helsetilstanden tilsier at saken bør behandles her, sier Møkkelgjerd.

Vevstad, som har forsket på og jobbet med Dublin-avtalen i flere år, sier regelverket åpner for å gjøre unntak. Hun avviser at avtalen undergraves dersom man stanser returer av flyktninger fra Syria.

– Regelverket gir det enkelte land mulighet til å gjøre unntak av humanitære grunner. Syria-krisen belaster i stor grad de landene som mottar flest flyktninger, altså landene i sør ved Middelhavet. Det vil være en solidaritetshandling og en byrdefordelingshandling medlemslandene imellom dersom landene i nord ikke returnerte til de sydlige landene.

– Hvilke unntak finnes?

– Det enkelte land kan velge ikke å benytte regelverket. De vil blant annet kunne være i tilfeller hvor det er humanitære kriser, eller at en flyktning har en tilknytning til et spesielt land. Unntakene brukes i veldig liten grad, både i Norge og i andre land. Nå er det grunn til å stoppe opp, og finne et felles syn på hvordan man skal ta imot syriske flyktninger til vår del av verden. Regelverket åpner for det, slår hun fast.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger