Hopp til innhold

Disse potetene vil ikke butikkene ha – Dina og Henning fra Steigen ville det annerledes

Dina og Henning byttet ut månedskort i Oslo med traktorlappen i nordlandskommunen Steigen. Herfra skal de selge småpotetene norske matbutikker ikke vil ha.

Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand i potetåkeren

KLIMAVINNER: Poteten er et godt klimavalg. De produseres lokalt og har svært lavt Co₂ utslipp per kilo vare. Her viser potetdyrkerne Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand fram minipotetene som nå skal ut på markedet.

Foto: Åpentlandskap

Hver nordmann kaster om lag 1,2 kilo poteter i året. Men det er kun de potetene som du og jeg har kjøpt i butikken.

Forrige uke avslørte NRK i «Det skjulte matsvinnet» at så mye som hver tredje potet som dyrkes trolig aldri når butikken.

Det har potetbøndene Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand fra Engeløya i Steigen tenkt å endre på.

I ett år har de jobbet med å overbevise matvarebransjen om at det finnes et marked der ute for minipotetene deres.

matsvinn potet

POTETKRISE: NRK har gjennom flere saker avslørt det skjulte matsvinnet. Her dumper en bonde 20.000 kilo poteter som norske butikker ikke vil ha.

Foto: Mats Sparby / NRK

For et halvt år siden fikk de napp. Fra i dag er minipotetene i salg i Coop-butikker over hele Nord-Norge.

– Vi er stolte av å redde disse potetene. De blir ikke stuet vekk, men pakket inn og solgt, sier Dina Fonn Sætre.

Norske poteter må oppfylle en rekke kvalitetskrav. Ifølge standarden skal en mandelpotet veie mellom 30 og 150 gram. Årsaken til at potetene som er under 30 gram ikke når butikkene, er at kunden skal kunne forvente samme potetstørrelse uke etter uke.

Hos potetbøndene i Steigen er 15 prosent – eller 50 tonn – av avlingen deres minimandel.

Laster Giphy-innhold

– Både store og små mandelpoteter er god mat. Det er vi glade for at vi har fått bransjen med oss på, sier Henning Andreas Holand.

Flyttet fra Oslo til Steigen

Dina Fonn Sætre med potet

MINIMANDEL: En mandelpotet under 30 gram er ikke ønsket i samme sekk som de andre potetene. Dina Fonn Sætre fra Steigen viser fram poteten du nå kan kjøpe i butikken.

Foto: Åpentlandskap

Paret som er utdannet landskapsarkitekt og landskapsingeniør, flyttet fra Oslo til Steigen for et halvannet år siden.

Det startet med at Hennings foreldre skulle selge gården sin, som er Nordlands største på potetdyrking.

– Vi reiste nordover for å hjelpe dem med å selge gården. Etter hvert så vi hvor fint det var i Steigen, og ble vi keen på å prøve oss på gårdsdrift.

Det ble en brå sving å si opp trygge jobber i hovedstaden. De hadde også begrenset kunnskap om gårdsliv og potetdyrking.

– Helt opp ned

Potetåkeren i Steigen, Engeløya

NORDLANDS STØRSTE: Siden år 2000 har forbruket av ferske poteter gått ned med nesten 50 prosent. Potetgården i Steigen er Nordlands største, og ligger ved foten av fjellet Hanekam

Foto: Åpentlandskap

– Men vi tenkte «herlighet, vi kan jo prøve det, og hvis vi liker det, så har vi truffet, hvis ikke så kan vi ombestemme oss».

Månedskortet ble byttet ut med traktorlappen. Dina og Henning flyttet til ei bygd med 60 innbyggere.

Paret produserer poteter i stor skala, men oppdaget ganske raskt at det ikke var marked for småpoteter.

Det mest lønnsomme var å la de ligge igjen på åkeren eller bruke de som settepoteter.

– Det virker jo opp ned. Småpoteter er delikatesse og serveres på restauranter, sier Dina Fonn Sætre.

Deres spontane reaksjon var å kontakte pakkerier og matvaregrossister i håp om selge småpotetene.

– Vi er opptatt av å redusere matsvinnet. Som bønder har vi en ny mulighet til å utgjøre en forskjell, sier de.

Paret har fått meg seg «Det skjulte matsvinnet» hvor det kommer fram at flere millioner kilo potet hvert år blir vraket.

Dina Fonn Sætre med et knippe poteter i Steigen

Dina viser fram et knippe poteter på gården.

Foto: Åpentlandskap

Potetene som ikke holder mål, ender som regel som dyrefôr, potetsprit, potetmel eller industrimat.

– Dette er virkelig ikke hyggelige bilder å se, verken for potetprodusenter eller forbrukere. Dette er den brutale sannheten når skjønnhetstyranniet får herje i matbransjen, sier Sætre og Holand.

De mener at forbrukerne har en mulighet til å påvirke denne utviklingen.

– Det at man får se prisen det koster å ha «perfekt» mat i butikkhyllene er nok en sunn vekker for de fleste.

Spente på salget

Nå er minimandelpotetene fra Steigen klar for butikkene.

I Sverige og andre land er minipoteter vanlig. Christine Bæk Frostmann, som er sortimentssjef i Coop tror de små potetene vil slå an også i Norge.

– Små poteter har mange fordeler. De har kort koketid og perfekt for folk i tidsklemma.

Bare i løpet av de siste 20 årene har nordmenns inntak av potet gått ned med nesten 50 prosent.

– En av grunnene er nok at poteten må skrelles og tar tid å koke. Det blir gøy å se hvordan småpotetene blir mottatt. Blir det en suksess, vil vi vurdere å utvide salget også i Sør-Norge.