Erklærte klimakrise samtidig som de vil øke cruisetrafikken:– Man kan ikke få både i pose og sekk

– De målene lar seg ikke kombinere. Her må vi velge mellom fortsatt vekst i cruisetrafikken eller utslippskutt, sier Håkon Møller, gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne i Bodø.

I 2019 erklærte Bodø kommune klimakrise, som den første kommunen i Norge. Vedtaket forplikter kommunen til å ta flere grep for et bedre klima, deriblant å redusere utslipp av klimagasser betraktelig.

Samtidig har kommunen nå laget en ny cruisestrategi, for å få flere cruiseskip til byen.

I år er det planlagt at det skal komme omtrent 30 cruiseskip til Bodø. I den nye strategien vil de øke antall anløp til mellom 40 og 50 i året innen 2025.

Noe Møller i MDG er svært skeptisk til.

Cruiseturister forurenser mest

– Man kan ikke få både i pose og sekk, sier Møller.

En rapport utført på vegne av NHO Reiseliv viser at cruiseturister er den gruppen som bruker minst penger på land og slipper ut mest CO₂ av alle turistgrupper.

Da rapporten kom mente leder i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at Norge måtte begrense cruiseturismen for å få et mest mulig bærekraftig og lønnsomt reiseliv.

Men i Bodø kommune ønsker de altså å øke antall anløp.

– Cruisetrafikken er en viktig del av reiselivsnæringen for Bodø, sier Ann-Kristin Moldjord, Bodø Arbeiderpartis ordførerkandidat.

Selv om cruiseturister ikke legger igjen store summer, mener Moldjord at det er penger å tjene.

– Kanskje går de i land og kjøper seg en kaffe eller en bolle. Men det er også en del aktører som tjener penger på å tilby aktiviteter til cruiseturistene.

Og når det gjelder forurensning, mener hun mye avhenger av både cruisenæringen selv og regjeringen.

Én ting er at cruisenæringen selv er opptatt av å finne mer miljøvennlige måter å frakte passasjerer på. En annen ting er tilrettelegginga av landstrøm langs kysten, slik at skipene kan drives med strøm når de ligger til kai.

Utfordringen er at det er få havner som har landstrømmuligheter for å ta imot de største skipene. I Bodø kan de bare tilby landstrøm til skip på størrelse med Hurtigrutens skip.

Å bygge ut anlegget vil koste mellom 70 og 80 millioner kroner, ifølge Bodø Havn. En slik investering krever opp mot 200 cruiseanløp i året før det blir lønnsom.

Ann-Kristin Moldjord mener staten må bidra dersom det er ønskelig å tilby landstrøm til store skip flere steder langs kysten.

Men Carina Dreyer Salater, prosjektleder cruise- og bærekraftig utvikling i Visit Bodø, mener at det ikke er aktuelt å legge opp til landstrøm for større cruiseskip i Bodø.

Norge fører streng cruisepolitikk

Ifølge Carina Dreyer Salater forholder de seg til dagens cruisestrategi, uten mål om å øke antall anløp ytterligere.

– Vi ønsker å gi et så godt tilbud som mulig til skipene som kommer. Derfor prøver vi blant annet å spre anløpene utover året. Da blir det ikke så stort press på miljøet eller lokalbefolkningen.

Når det gjelder landstrøm for større skip, mener Salater at det er uaktuelt for Bodø uansett.

– Det antall anløp som kreves for å forsvare å bruke så mye midler på etablering av landstrømanlegg er ikke realistisk for Bodø. I tillegg vil det kreve mer strøm enn vi har tilgjengelig, sier hun.

Salater sier videre at Norge fører en streng politikk når det gjelder hvilke cruiseskip som får komme til Norge.

Også lokalt er de opptatt av hvilke skip de ønsker til Bodø. I tillegg har de innført et slags belønningssystem.

– Skipene som forurenser lite får mindre utgifter når de legger til kai i Bodø, mens skipene som forurenser mye må betale mer, sier Salater.

Håkon Møller i MDG er likevel ikke overbevist.

– Reiselivsnæringen er viktig for Bodø, men jeg tror ikke de som kommer med fly, tog eller bil legger igjen mindre enn cruiseturismen. Poenget er å gjøre det som er mest bærekraftig, også i en større sammenheng, da vet vi at cruise kommer dårlig ut, sier han.

– Vi er alle enige om at Bodø skal bli et mer bærekraftig reisemål, men kan vi bli det så lenge cruisetrafikken øker?