«Vi skal ha en forpliktende prosess om hvordan tillitsreformen skal utformes.»
«Vi skal gå i dialog med næringslivet å se på muligheten for å sikre universell utforming.»
«Vi skal synliggjøre og videreutvikle eksisterende medvirkningstiltak.»
Skjønner du hva partiet mener her?
– Når vi har gått gjennom en del av disse innleggene ser vi at vi kunne brukt andre formuleringer.
Det sier Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Bodø, Ann-Kristin Moldjord, til NRK.
En rekke av lokallagets valgkampplakater har blitt diskutert og delt på sosiale medier i helgen.
Mye av kritikken går på partiets noe kronglete valgløfter.
Det skjønner førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap, Ivar Utne, ved Universitetet i Bergen godt.
Språkforsker: Tror ikke de blir forstått
– Dette er et språk mange politikere bruker, men det er ikke et språk som folk bruker, sier Utne og fortsetter:
– Det jeg savner er at det skrives på en måte med ord som folk forstår, og som hører til dagligspråket. Jeg tror ikke de blir forstått.
Ivar Utne er språkforsker ved Universitetet i Bergen.
Foto: PrivatHan grøsser når han ser ord som «tillitsreform» i et valgkampbudskap som skal overbevise folk som å stemme Ap ved valget i september.
– «Tillitsreformen» er kanskje det mest fremmede ordet her. Jeg vet ikke hva det er.
Han tror heller ikke folk flest henger med på budskapet.
– Det er sikkert godt kjent for de som vet hva det er, men man kan ikke ha en kort melding om et ord som «tillitsreformen». Det vet ikke folk hva er, sier Utne.
Han mener man like greit kunne formulert seg slik:
«Vi skal snakke skikkelig med ansatte og ledelse i Bodø kommune om den såkalte tillitsreformen. Målet er at de ansatte skal kunne bestemme mer selv hvordan ting skal gjøres, og med mindre kontroll ovenfra.»
Her er språkforskerens dom over valgløftene:
– Det er vel universell utforming som er det politiske budskapet her. Men det er ikke et ord som folk flest vet hva er. Det har noe med å legge til rette for folk som har en funksjonsnedsettelse, men det er svært lite kjent blant folk, sier Utne.
– Jeg tror de faktisk mener at de vil frakte mer varer via sjøveien, og da kunne de kanskje sagt det. For eksempel: «Vi skal finne ut hvordan vi kan få i gang frakt av varer på sjøen på nytt», sier Ivar Utne.
– Dette passer ikke med alt vi har sett på til nå. Klarspråk betyr at man skal snakke på en måte slik at det er lett for folk å følge med. Men det er et begrep som kan mistolkes med at man snakker rett fra levra, sier Ivar Utne.
Bodø Ap: Avviser kommunikasjonsproblem
Ordførerkandidat Moldjord tar språkkritikken med et smil. Samtidig avviser hun at Bodø Ap har et kommunikasjonsproblem.
– Nei, det vil jeg ikke påstå. Men det å legge frem komplekse saker i korte setninger, er ofte vanskelig. Da kan det hende at man bruker språk som og ord som er veldig presist, men samtidig veldig uforståelig.
Hun sier politikerne ofte leser mange saksdokumenter med mye byråkratisk språk, og at dette kan prege sjargongen.
– Vi har ingen kommunikasjonsfolk som lager programmet og sjekker språket.
Ordførerkandidat i Bodø, Ann-Kristin Moldjord (Ap) sier de kunne formulert seg enklere i valgkampløftene til velgerne.
Foto: Sondre Skjelvik / NRK– Burde man kanskje hatt kommunikasjonsfolk til å kvalitetssikre at språket er forståelig for folk flest?
– Jeg er ikke sikker på at det er veien å gå. Hvis alt skal gå gjennom kommunikasjonsfolk, får vi kanskje et språk som er tilpasset, men kanskje ikke helt ekte. Det vil holder på med handler om å være ekte mennesker, som driver med ekte politikk.
– De sakene som dere har valgt ut, tillitsreformer, medvirkningstiltak – er dette hjertesaker som får folk til å stemme Arbeiderpartiet til høsten?
– Ja, det håper jeg. Tillitsreformen handler om at vi skal ha tillit til at de som jobber i kommunen faktisk gjør jobben sin. Men ordet tillitsreform er kanskje ikke godt nok innarbeidet ennå.
Hun ønsker debatten rundt klarspråk velkommen og takker for alle innspill.
– Å ha et klart språk er viktig for oss, konkluderer ordførerkandidaten.
Moldjord sier hun ønsker debatten velkommen da partiet er opptatt av å gjøre seg forstått.
Foto: Sondre Skjelvik / NRKPolitisk kommentator: Kommuniserer dårlig
– De kommuniserer dårlig med velgerne, men det er litt sjarmerende, sier NRKs politiske kommentator Tone Sofie Aglen.
– Veldig mange lokalpolitikere er helt vanlige folk som gjør dette på siden av jobb. Det lyser lang vei at det ikke er et PR-byrå som står bak dette budskapet. Det ser mer ut som noe som er gjort på kontoret.
Og hun sier at Arbeiderpartiet i Bodø langt fra er alene om å formulere seg litt kronglete til velgerne.
– Jeg har sett dette andre steder i sommer, på reklamer på ferger og så videre. Lange setninger med tunge ord. Så det er ikke bare Bodø Ap som har gjort dette.
Tone Sofie Aglen er politisk kommentator i NRK.
Foto: Ole Kaland / NRKHun mener språket som er brukt er som «en vandrende stortingsmelding».
– Tillitsreformen tror jeg knapt at selv politikere vet hva er, og jeg tror ikke du får noe hjertebank av det.
I tillegg stusser hun på sakene som partiet har valgt å løfte frem.
– I lokalvalg er folk opptatt av trygg skolevei, hvordan bestemor har det på sykehjemmet og folks privatøkonomi. Det er det lite av hos Bodø Arbeiderparti i disse eksemplene.
Aglen gir likevel lokallaget ros for konkrete og fine bilder i relevante omgivelser.
Oversiktsbilde over Bodø sentrum.
– Lykke til Bodø Arbeiderparti
NRK tok med seg valgkampløftene ut på gaten og spurte vanlige folk hva de tenker om budskapet.
Slik gikk det:
