Hopp til innhold

Kenneth sjonglerer to dialekter – forskere vil se om hjernen oppfatter det som ulike språk

Noen av dialektene i Norge er så ulike at det kan høres ut som om man snakker forskjellige språk. Nå skal forskere prøve å finne ut hva det gjør med hjernen vår.

Kenneth Lauveng snakket Troms-dialekt som ung, men skiftet da han flyttet til Østlandet som 12-åring.

Kenneth Lauveng snakket Troms-dialekt frem til 12-årsalderen. Da flyttet familien til Østlandet, og dialekten ble lagt om.

Foto: Privat

Gjennom venner, kolleger, sosiale medier og folk på gata blir mange av oss eksponert for flere dialekter daglig. Dette kalles bidialektisme.

Og noen må til og med sjonglere flere dialekter selv gjennom dagen.

Én av disse er Kenneth Lauveng.

Han vokste opp på Sommarøy utenfor Tromsø frem til han var 12 år. Da flyttet familien til Oslo, og ganske fort ble dialekten endret totalt.

– Både jeg og broren min fant ut at det var lurt å snakke østlending da vi kom nedover. Jeg opplevde at det var enkelte ord og uttrykk som de andre barna ikke skjønte.

Derfor ble det sånn.

Og Kenneth hadde trolig kun snakket østlending den dag i dag, hadde det ikke vært for at faren kom med en uskyldig spøk.

– En dag spurte han om jeg hadde blitt østlending. Da var det som en bryter som ble slått på i hodet.

Siden den dagen har han snakket nordnorsk med familien og andre fra Nord-Norge, og østlending med alle andre.

Er dialekter ulike språk?

Nå skal forskere ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Volda prøver å finne ut om hjernen vår behandler de forskjellige dialektene som flere språk.

Vi er interessert i hvordan hjernen håndterer all den språklige variasjonen i ett og samme språk, sier Jade Sandstedt, en av forskerne bak prosjektet.

Aleksandra Bogoiavlenskaia er masterstudent ved UiT og forskningsassistenten til Jade Sandstedt. Helene Jensberg er deltaker i forskningsprosjektet.

Forsker Jade Sandstedt sammen med Helene Jensberg. Her under pilottesting av forsøket.

Foto: Dr. Maki Kubota

Det har nemlig vært lite forskning på hvordan flere dialekter påvirker oss.

– La oss si at en person leser en tekst skrevet på bokmål kontra en tekst skrevet på egen dialekt. Ser det annerledes ut i hjernen? spør Sandstedt.

– Norske dialekter er like, men det kan hende vi behandler dem litt som ulike språk.

Tester på nordlendinger

Forsøket er et samarbeid mellom Høgskulen i Volda og UiT. Forskere tester på både nordlendinger og sunnmøringer.

Sandstedt forteller stedene er valgt fordi de har grammatiske trekk som er både like og ulike fra hverandre.

I Tromsø testes personene ved å lese tekster skrevet på bokmål, og dialekt.

– Vi prøver å finne ut hvordan hjerneresponsene er ulike og ulike i disse testene, sier forskeren.

På Sunnmøre testes de kun i bokmål, så studerer forskerne hvordan sunnmøringene bruker hjernen i forhold til nordlendingene når de leser bokmål.

Her kan du teste deg i nordnorsk dialekt:

1/6 Hva betyr "kauke"?

2/6 Hva er du hvis du er "mainnbisk"?

3/6 Hva betyr det å være "mellabær"?

4/6 Hva er du hvis du er "sæmat"?

5/6 Hva har skjedd hvis du har fått "fnatt"?

6/6 Hva betyr "mainnskjit"?

Ditt resultat

Du må svare på alle spørsmålene først.

Forsker på bidialektisme. Svenja Schmid, en besøkende PhD-student fra Universität Konstanz.

Forskerne bruker EEG når de forsker på dialekt. Det betyr at personen de tester på ikke kan flytte seg eller snakke i løpet av testingen. De kan kun lese teksten som vises på en skjerm, mens forskerne ser på hvordan hjernen jobber.

Foto: Prof. Jason Rothman

Skifter helt automatisk

Kenneth sier folk på jobb har sperret opp øynene – og ørene – når de hører at han slår om til nordnorsk for første gang. Det har skjedd flere ganger når familien har ringt.

– Man blir nesten litt flau, men det bare skjer automatisk

– Opplever du at dialektene dine er som to forskjellige språk?

– Ja, faktisk. Særlig når man møter på to ulike dialekter samtidig.

Han sier hjernen jobber ekstra hardt når han møter folk med utvannet nordnorsk dialekt.

– Da stopper det litt opp og jeg må konsentrere meg når jeg skal snakke.

– Jeg prøver å holde meg til østlending, men plutselig kan det sprekke opp og jeg bytter om til nordnorsk. Folk tror vel jeg er helt «tullerusk», humrer han.

Minister la om på talerstolen

I 2014 vakte daværende europaminister Vidar Helgesen (H) oppsikt under Stortingets spørretime.

Der la han om fra sin vanlige dagligtale til bodøværing da han fikk spørsmål fra SVs Karin Andersen om han i det hele tatt hadde vært i Nord-Norge.

Europaminister Vidar Helgesen (H) slo over til bodøværing fra sitt vanlige riksmål da han ble engasjert under en debatt i Stortinget onsdag.

Det var slik de fleste var vant til å høre europaminister Vidar Helgesen (H).

– President, æ har ikkje bærre vært i Nord-Norge, æ e født i Nord-Norge. Æ e bodøværing!

Til NTB sa Helgesen at han fortsatt snakker bodødialekt med sin far, til tross for at familien flyttet fra byen da han bare var fire år.

– Det var veldig spontant, sa statsråden den gang.

Og slik hørtes det ut da Helgesen svarte på klingende Bodø-dialekt:

HØR SELV: Europaminister Vidar Helgesen (H) høstet humring i stortingssalen da han brått slo over til bodødialekt under en debatt om arbeidsgiveravgift i spørretimen onsdag.

Vidar Helgesen (H) høstet humring i stortingssalen da han brått slo over til bodødialekt under en debatt om arbeidsgiveravgift i spørretimen.

Etterlyser større deltakelse

Dialektforskningen startet i høst, men resultatet fra forskningen kan la vente på seg.

– Vi trenger flere deltakere for å kunne si noe spesifikt om hvordan vi bruker hjernen forskjellig.

Sandstedt etterlyser flere som er født og oppvokst i Nord-Norge med norsk som førstespråk som kunne tenke seg å delta i løpet av høsten.

– Vi har to forventede resultater. Enten har nordlendinger særskilte grammatiske systemer for nordnorsk og bokmål. Da forventer vi å se ulikheter i hjerneresponsene mellom de to testfasene.

Eller så har de ikke det.

– Som betyr at nordlendinger har sin lokale dialekts grammatikk og prosesserer bokmål gjennom det nordnorske grammatiske systemet.

PS: Intervjuet med Kenneth ble gjort på klingende nordnorsk, av journalisten som selv er nordlending.

Forsker på bidialektisme. Forsker Jade Sandstedt

I Nord-Norge er det mange steder korte sterke verb. Man sier «driv» eller «skriv», mens man på bokmål sier «drive» eller «skrive». Dette er en av flere forskjeller mellom skriftspråket og språket man snakker.

Foto: Prof. Jason Rothman