Hopp til innhold

Kommune fikk nasjonal pris – språket i begrunnelsen slaktes av forsker

Denne uken mottok Sømna i Nordland prisen for Årets frivillighetskommune. Men hvorfor de fikk prisen er det ikke alle som skjønner.

Ordfører i Sømna kommune, Hans Gunnar Holand, og Wenche Fjerdingøy leder av frivillighetssentralen i Sømna strekker armene i været da de fikk prisen for Årets frivillighetskommune. Ved siden står konferansier Solveig Kloppen.

Ordfører i Sømna kommune, Hans Gunnar Holand, og Wenche Fjerdingøy leder av frivillighetssentralen i Sømna strekker armene i været da de fikk prisen for Årets frivillighetskommune. Ved siden står konferansier Solveig Kloppen.

Foto: Frivillighet Norge

I begrunnelsen står det nemlig at:

Juryen har blant annet lagt vekt på at frivillighetspolitikken bygger på omfattende innspillsprosesser med frivillige lag og foreninger, at den er sektorovergripende og skal gjelde for alle virksomheter i kommunen.

Prisen deles ut hvert år i et samarbeid mellom Frivillighet Norge og KS.

Men språket i begrunnelsen får skarp kritikk fra flere hold.

Blant annet fra førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Ivar Utne.

Navneforsker Ivar Utne

Ivar Utne jobber med språk ved Universitetet i Bergen.

Foto: Universitetet i Bergen

– Helt ubrukelig. Både i ordbruk, setningsoppbygging og setningslengde. Jeg skjønner ikke hvorfor de kan få til noe slikt, sier han etter å ha lest hele begrunnelsen.

Han mener man kunne oppsummert den første setningen så enkelt som:

«Juryen har lagt vekt på at mange slags lag i kommunen snakker godt sammen om frivillig arbeid.»

Preget av offentlig sjargong

Heller ikke Margrethe Kvarenes i Språkrådet er spesielt imponert over hvordan juryen har ordlagt seg.

– Jeg ser at begrunnelsen inneholder litt vage ord og uttrykk, og er preget av offentlig sjargong.

Margrethe Kvarenes

Margrethe Kvarenes er seksjonssjef for språk i skole og offentlig forvaltning i Språkrådet.

Foto: Moment Studio

Hun trekker frem begrepene «sektorovergripende», «arenaer», «virkemiddel i frivillighetspolitikken» som eksempler.

– For å gjøre den mer konkret kunne de skrevet «tett samarbeid» i stedet for «omfattende innspillsprosesser».

– Og i stedet for «bidratt til å etablere arenaer for ulike aktiviteter» kunne de rett og slett skrevet «bidratt til å sette i gang ulike aktiviteter».

Selv er Kvarenes vant med å lese det hun kaller «offentlig sjargong» og sier hun forstår hva juryen prøver å si.

– Men den bør skrives om hvis den skal fungere godt utenfor stat og kommune.

Les også: Mats forstår ikkje breva frå Nav: – Eg er 32 år og må ha hjelp av mamma

Mats Lund forstår ikkje breva frå NAV.
Mats Lund forstår ikkje breva frå NAV.

Lesbarhetsindeks

Hvor enkelt et språk er kan faktisk måles.

På 60-tallet laget den svenske pedagogen Carl-Hugo Björnsson en modell for å beregne hvor kompleks en tekst er.

Den tar utgangspunkt i at korte ord og korte setninger er lettere å lese enn lange setninger med lange ord.

Putter man dette inn i en formel, får man ut et tall som sier noe om hvor lesbar teksten er – en lesbarhetsindeks.

Lærebøkene i 1. klasse ligger på rundt 20, mens avanserte fagtekster, forskning eller juss ofte ligger på over 60.

Så hva ligger juryens begrunnelse på?

58.

Lesbarhetsindeks

Under 25

Barnebøker

25 til 30

Enkle tekster

30 til 40

Normal tekst / skjønnlitteratur

40 til 50

Sakprosa (som for eksempel Wikipedia-artikler)

50 til 60

Sakprosa

Over 60

Avanserte fagtekster som forskning eller juss

Tar selvkritikk

Generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, tar kritikken på alvor.

– I en sånn begrunnelse prøver vi å gjøre den forståelig. Jeg er helt sikker på at vi kunne gjort en bedre jobb på det.

Generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen

Stian Slotterøy Johnsen er generalsekretær i Frivillighet Norge, og har sittet i juryen som har bestemt hvem som skulle vinne prisen.

Foto: Frivillighet Norge

Samtidig er det flere ting som gjør at språket har blitt i overkant kronglete å forstå, forklarer Johnsen.

For det første skal søknader på flere titalls sider kokes ned til en kort begrunnelse. Denne må heller ikke være for lang.

I tillegg skal både Frivillighet Norge og KS komme med sine forslag til tekst før man blir enige.

– Da kan det være lett at vi bruker uttrykk som for oss har en betydning, men som ikke er så forståelig for folk utenfor vår sektor ... Ja, eller vårt miljø. Det må vi bli flinkere på.

Les også: Kenneth sjonglerer to dialekter – forskere vil se om hjernen oppfatter det som ulike språk

Kenneth Lauveng snakket Troms-dialekt som ung, men skiftet da han flyttet til Østlandet som 12-åring.
Kenneth Lauveng snakket Troms-dialekt som ung, men skiftet da han flyttet til Østlandet som 12-åring.

Klart språk blir viktig neste år

– Hva betyr det egentlig at: «Frivillighetspolitikken bygger på omfattende innspillsprosesser med frivillige lag og foreninger, at den er sektorovergripende og skal gjelde for alle virksomhetsområder i kommunen»?

– Det vi prøver å si er at kommunen har lyttet til innspill fra lokale lag og foreninger, fra alle deler av frivilligheten som kultur, idrett, humanitære organisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjoner.

– Kunne man ikke skrevet det sånn?

– Jo, det kunne man kanskje gjort.

– Vi tar dette med i neste runde med årets frivillighetskommune at vi skal ha klarspråk i begrunnelsen som en prioritet.

Ordfører: – Litt tungt språk

Prisen ble delt ut i Oslo mandag denne uken av Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Ordfører i Sømna, Hans Gunnar Holand, mottok prisen fra statsråden.

Ordfører i Sømna kommune, Hans Gunnar Holand og enhetsleder pleie og omsorg, Guro Knygh

Hans Gunnar Holand er ordfører i Sømna kommune på Sør-Helgeland.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Han svarer kontant ja på spørsmål om han forsto hva juryen har ment.

– Men det var et litt tungt språk, det er jeg enig i. Og så registrerer jeg at kanskje ikke alle oppfatter hva prisen gjaldt.

For hva betyr egentlig et ord som sektorovergripende?

Ordfører Holand forklarer:

– I kommunen har vi mange sektorer som helse, oppvekst, kultur og andre støttefunksjoner. At frivilligheten er sektorovergripende betyr at den ikke er isolert til kulturområdet eller oppvekstområdet, sier Holand før han legger til:

– Den skal gjelde alle – for å bruke et enklere språk.

PSSST: Denne artikkelen har en lesbarhet på 36 ifølge NRKs måleverktøy, altså innenfor kategorien normal tekst / skjønnlitteratur.

Les også: Nordlendinger hardest i språkbruken

Leif Arild Jørgensen ved Dekkmann i Bodø
Leif Arild Jørgensen ved Dekkmann i Bodø