Kommune fikk nasjonal pris – språket i begrunnelsen slaktes av forsker

I begrunnelsen står det nemlig at:

Prisen deles ut hvert år i et samarbeid mellom Frivillighet Norge og KS.

Men språket i begrunnelsen får skarp kritikk fra flere hold.

Blant annet fra førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Ivar Utne.

– Helt ubrukelig. Både i ordbruk, setningsoppbygging og setningslengde. Jeg skjønner ikke hvorfor de kan få til noe slikt, sier han etter å ha lest hele begrunnelsen.

Han mener man kunne oppsummert den første setningen så enkelt som:

«Juryen har lagt vekt på at mange slags lag i kommunen snakker godt sammen om frivillig arbeid.»

Preget av offentlig sjargong

Heller ikke Margrethe Kvarenes i Språkrådet er spesielt imponert over hvordan juryen har ordlagt seg.

– Jeg ser at begrunnelsen inneholder litt vage ord og uttrykk, og er preget av offentlig sjargong.

Hun trekker frem begrepene «sektorovergripende», «arenaer», «virkemiddel i frivillighetspolitikken» som eksempler.

– For å gjøre den mer konkret kunne de skrevet «tett samarbeid» i stedet for «omfattende innspillsprosesser».

– Og i stedet for «bidratt til å etablere arenaer for ulike aktiviteter» kunne de rett og slett skrevet «bidratt til å sette i gang ulike aktiviteter».

Selv er Kvarenes vant med å lese det hun kaller «offentlig sjargong» og sier hun forstår hva juryen prøver å si.

– Men den bør skrives om hvis den skal fungere godt utenfor stat og kommune.

Lesbarhetsindeks

Hvor enkelt et språk er kan faktisk måles.

På 60-tallet laget den svenske pedagogen Carl-Hugo Björnsson en modell for å beregne hvor kompleks en tekst er.

Den tar utgangspunkt i at korte ord og korte setninger er lettere å lese enn lange setninger med lange ord.

Putter man dette inn i en formel, får man ut et tall som sier noe om hvor lesbar teksten er – en lesbarhetsindeks.

Lærebøkene i 1. klasse ligger på rundt 20, mens avanserte fagtekster, forskning eller juss ofte ligger på over 60.

Så hva ligger juryens begrunnelse på?

58.

Tar selvkritikk

Generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, tar kritikken på alvor.

– I en sånn begrunnelse prøver vi å gjøre den forståelig. Jeg er helt sikker på at vi kunne gjort en bedre jobb på det.

Samtidig er det flere ting som gjør at språket har blitt i overkant kronglete å forstå, forklarer Johnsen.

For det første skal søknader på flere titalls sider kokes ned til en kort begrunnelse. Denne må heller ikke være for lang.

I tillegg skal både Frivillighet Norge og KS komme med sine forslag til tekst før man blir enige.

– Da kan det være lett at vi bruker uttrykk som for oss har en betydning, men som ikke er så forståelig for folk utenfor vår sektor ... Ja, eller vårt miljø. Det må vi bli flinkere på.

Klart språk blir viktig neste år

– Hva betyr det egentlig at: «Frivillighetspolitikken bygger på omfattende innspillsprosesser med frivillige lag og foreninger, at den er sektorovergripende og skal gjelde for alle virksomhetsområder i kommunen»?

– Det vi prøver å si er at kommunen har lyttet til innspill fra lokale lag og foreninger, fra alle deler av frivilligheten som kultur, idrett, humanitære organisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjoner.

– Kunne man ikke skrevet det sånn?

– Jo, det kunne man kanskje gjort.

– Vi tar dette med i neste runde med årets frivillighetskommune at vi skal ha klarspråk i begrunnelsen som en prioritet.

Ordfører: – Litt tungt språk

Prisen ble delt ut i Oslo mandag denne uken av Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Ordfører i Sømna, Hans Gunnar Holand, mottok prisen fra statsråden.

Han svarer kontant ja på spørsmål om han forsto hva juryen har ment.

– Men det var et litt tungt språk, det er jeg enig i. Og så registrerer jeg at kanskje ikke alle oppfatter hva prisen gjaldt.

For hva betyr egentlig et ord som sektorovergripende?

Ordfører Holand forklarer:

– I kommunen har vi mange sektorer som helse, oppvekst, kultur og andre støttefunksjoner. At frivilligheten er sektorovergripende betyr at den ikke er isolert til kulturområdet eller oppvekstområdet, sier Holand før han legger til:

– Den skal gjelde alle – for å bruke et enklere språk.

PSSST: Denne artikkelen har en lesbarhet på 36 ifølge NRKs måleverktøy, altså innenfor kategorien normal tekst / skjønnlitteratur.