Bærum er Norges femte største «fiskevær»: – Et paradoks

Det kommer neppe som en overraskelse at kommuner som Herøy, Vestvågøy, Ålesund, Austevoll og Øksnes er på lista over fiskerikommuner som står for størst verdiskaping innen fiskeri.

I en fersk rapport fra Nofima er det likevel noen mer kuriøse «fiskekommuner».

På henholdsvis 5. og 7. plass på listen over kommuner med størst verdiskaping innen fiskeri finner vi nemlig Bærum og Oslo.

– Det er spesielt to årsaker. For Bærum sitt vedkommende, er det ikke mer enn 3 fiskere, men Aker BioMarine registrert i Bærum. Med en omsetning på rundt milliarden er det klart at det gir utslag, sier forsker Audun Iversen i Nofima.

Også i Oslo er det svært få fiskere registrert ifølge forskeren. Likevel er det svært mange leverandører til industrien som befinner seg i hovedstaden.

Det kan for eksempel dreie seg om leveranse av utstyr eller tjenester som advokat, revisjon og forsikring.

Kilde: Menon Economics

• Les også: Vil slanke «klumpete» fiskebåter: – Mindre miljøvennlig
• Les også: WWF vil at det skal svi på pungen å forsøple i havet

Opphopning av ringvirkninger

Fiskerinæringen er en veldig lønnsom næring. Det betyr at verdiskapingen er stor per krone omsatt.

– Du får både høye overskudd til eierne, men samtidig høy avlønning til mannskapet. Det er en veldig stor direkte verdiskaping, sier Iversen.

Det gir også en stor grad av verdiskaping og ringvirkninger til stort sett hele kysten. Likevel er verdiskapingen mer jevnt fordelt enn ringvirkningene. I over 300 kommuner har forskerne greid å spore ringvirkninger fra fiskerinæringen i større eller mindre grad.

– Vi ser at størstedelen av verdiskapingen havner i de fire største fiskerifylkene, men ringvirkningene blir delt ut over flere kommuner. Likevel får man en opphopning i Oslo og Viken, ettersom store leverandører befinner seg der, sier forskeren.

• Les også: Fiskeriministeren får flengende kritikk: – Noe av det mest arrogante jeg har hørt på lenge

– Et paradoks at verdiskapingen havner i Oslo

Vestvågøy-ordfører Remi Solberg (Ap) mener det er paradoksalt at kommuner som Oslo og Bærum er i toppen blant kommunene i ei næring som henter verdiene fra kysten.

I hans kommune er fiskeriet en av de viktigste næringene i kommunen.

– Det er et paradoks at en så stor del av verdiskapingen som kommer fra kysten havner i Oslo. Det er verd å merke seg om det er denne utviklinga eller politikken vi ser for oss skal fortsette. Jeg tenker at det ikke er det, sier han.

Solberg erkjenner at fiskeriet har vokst seg til å være mer enn en ren kystnæring.

– Det er også leverandørindustri, forsikring og bank. Det er ei veldig kapitalsterk næring. Hvis man distanserer verdiskapingen fra kysten til andre områder på østlandet, er jeg bekymret . Det skal bidra til at det bor folk og at det skapes arbeidsplasser der ressursene er.

Nå etterlyser han bedre infrastruktur både i form av fiskerihavner, men også opprusting av en av de viktigste transportrutene for fisken ut av regionen.

– Når Nasjonal transportplan skal revideres, har vi ei forventning om at E10 blir opprustet. Vi har så mye næringstrafikk som går ut av regionen med fisk, vi har også stigende besøkstall i forhold til gjester og turister. Veiene våre er ikke dimensjoner for den trafikken.

Økende verdiskaping i Nord-Norge

Forskerne trekker også frem noen interessante og positive trekk.

– Over tid, ser vi at både Nordland og Troms og Finnmark øker sin andel av fangstverdien. En større del av verdiskapingen tilfaller Nord-Norge enn tidligere, sier Iversen.

De siste ti årene har de sett en betydelig økning i blant annet Nordland. Her har fangstverdien økt fra 20 til 22 prosent i perioden.

– Det er snakk om noen millioner ja. At det er en økende trend er det absolutt belegg for å si. Både i Troms og Finnmark og i Nordland ser vi at fylkene har økt sin andel de siste 20 årene, sier forskeren.

Fiskarlaget: – En mer spesialisert leverandørindustri

Daglig leder Hans Fredrik Sørdal Nordland fylkesfiskarlag sier at fangstene har blitt større og fordelt på færre hender enn før.

– Det gjør at vi også får en mye mer spesialisert leverandørindustri og en mer spesialisert flåte.

Sørdal sier man ser en dreining mot at det er vanskeligere å skape ringvirkningene i

Nord-Norge som man greier å skape i Bærum og Oslo.

– Nå er det en naturlig årsak til det. Men det vi ser er at det er en jobb å gjøre det mulig å skape større ringvirkninger også der fangstene og verdiene hentes opp, sier han.

Mener lokalt næringsliv må satse hardere

Infrastruktur er nøkkelen, mener Sørdal.

Enten det er snakk om verft, konsulenter, advokater eller regnskapsføring.

– Vi har bygder i Nord-Norge som ikke har bredbånd, noen sliter med mobildekningen. Det viser bare at infrastrukturen er mer enn vei, buss og vogntog. Det viser også at vi må ta på alvor de utfordringene som er, sier han.

Sørdal mener at nordnorsk næringsliv definitivt har et rom for å ta en større del av tjenesteleveranser inn mot fiskerinæringen.

– Kompetansen sitter jo i disse regionene, men kanskje har ikke de jobbet med den type problemstillinger over tid. Det er mye lettere å velge et kjent og stort navn som er allment kjent. Det betyr ikke at det er det riktige å velge. Ethvert næringsliv lokalt har også et ansvar for å bygge næringsliv lokalt.