Et lårbein og et hoftebein fra jernalderen var blant funnene som overrasket arkeologene tidligere i høst.
Nå har arkeologene gjort utgravninger i det samme området på Gimsøya i Lofoten, og har bokstavelig talt kommet til bunns i saken – og graven.
Arkeolog og prosjektleder Anja Roth Niemi ved Universitetsmuseet UiT forteller at deler av graven fortsatt er godt bevart.
– Vi har avdekket det som er igjen å grave, og det viser seg at hele overkroppen er fullstendig intakt, forteller Niemi til NRK.
Kroppen ligger i det som de kaller in situ, altså slik personen opprinnelig ble lagt i graven.
– Overkroppen har altså ikke blitt forstyrret av planering eller annen aktivitet. Det er helt fantastisk.
Øks i underkjeven
Funnene er gjort i et område rikt på kulturminner og bekrefter at det har vært en stor gård på Hov på Gimsøya.
Det er i forbindelse med at området skulle brukes til campingplass at det nå er gjort arkeologisk arbeid i området.
- Les også:
- Les også:
Arbeidshypotesen er at personen har ligget ganske sammenkrøpet i en slags fosterstilling, forklarer arkeologen. Den ene armen er dratt opp mot hodet og den andre har knyttet neve.
– Personen er tydeligvis ikke en av dem som stod høyest i samfunnet, for han eller hun har ingen praktfunn, utsmykning, flotte våpen eller slike ting. Så langt ser det ut til at han har med seg en øks, og ikke så mye mer enn det.
Denne øksa er «ganske pussig plassert» ifølge Niemi.
– Akkurat nå prøver vi å finne ut om den øksa sitter fast i underkjeven eller ligger ved siden av, så det er ganske spennende.
Tror det er en mann
Kroppen som er gravd frem har ifølge arkeologene ligget der siden merovingertiden. De anslår et sted på 700- eller 800-tallet.
– Vi har ikke funnet noen gjenstander som kan si oss nøyaktig hvor gammelt det er så langt, men det er litt basert på form og de andre funnene i nærheten, sier Niemi.
Men om det er en han eller hun, er ikke arkeologene sikre på. Likevel har de ifølge Niemi grunn til å tro at det er en mann.
Området ble planert ut på 50- og 60-tallet. Da ble mye av bakken tatt bort.
Rundt selve graven er det lite som er bevart, men denne personen har vært gravlagt ganske dypt og dermed unndratt seg massefjerninga som har skjedd på toppen, forklarer arkeologene.
Det er også påvist stolpehull i nærheten som tilsier at det kan ha stått bygninger og vært bosetting i området, og også flere graver på samme strandvoll.
- Les også:
- Les også:
En kamp mot kulda
– Vi foretrekker jo å grave tidligere på sommeren, men siden det så ut til å være såpass godt bevart har vi valgt å prøve å få hentet opp det vi kan av materiale og informasjon om denne grava.
Arbeidet vært en kamp mot klokka – og kulda.
– Funnet var såpass spennende og interessant, og lå såpass utsatt til, at det var nødvendig å undersøke det mer grundig før vinteren. Frost er vår verste fiende, for når bakken fryser blir det veldig vanskelig å gjøre noe.