– Det er nesten som å ha fått et barn

– Jeg sprang rett ut på gangen for å finne en kollega jeg kunne dele det med. Det er det største jeg har vært med på i min tretti år lange karriere, sier Trine Johnson, arkeolog ved kulturminneavdelinga i Nordland.

Sist fredag satt hun på kontoret og så på såkalte LIDAR-foto.

Bildene tas fra fly, med en laser som fanger opp nivåforskjeller.

Bildene brukes egentlig til å lage bedre kart, men for arkeologene har det en helt egen verdi. Der kan det nemlig dukke opp tegn fra fortiden.

Det var akkurat det som skjedde denne fredagen.

– Jeg så først konturene av noen gravhauger og tenkte at det var spennende. Men da jeg fulgte veien mot høyre, så jeg plutselig rundingene i kartet. Da kjente jeg nakkehårene reiste seg.

Det Johnson kom over, er et hittil helt ukjent, eldgammelt tunanlegg, noe som er en sjelden oppdagelse i Norge. Formene viser veggvoller etter minst tolv hus, med åpning inn mot et tun.

– Ut fra foreløpige målinger er husene opp mot 15 meter lange, forklarer Johnson om dimensjonene.

Sammen med en kollega fra Vitenskapsmuseet ved NTNU har de allerede vært på befaring på Vassås.

– Jeg har fått mange hilsninger fra andre fagfolk. Det er nesten som å ha fått et barn, ler Johnsen, som forteller at sist gang det ble gjort et lignende funn var for tretti år siden.

– Jeg vil si det er større en vikingskipene. Dette er et mer uventet.

• Mystisk skjelettfunn i turområde: – Personen kan ha blitt henrettet

Fra 200-800 år etter Kristus

Tunanleggene var i bruk i perioden 200-800 etter Kristus, og tolkes som møteplasser for likemenn, altså en ting-samling etter et slags demokratisk prinsipp.

Studier viser at tunanleggene ligger noe perifert i forhold til historisk kjente storgårder, i områder som kanskje har vært betraktet som nøytral grunn.

– Imidlertid ligger de ikke langt fra gårder som har både mektige gravminner, tufter etter stornaust og prestisjegjenstander. Det at tunanleggene kun var i bruk i korte perioder av året, kan være foklaringen på at det er gjort få funn under utgravninger tidligere, forteller Johnson.

I løpet av perioden tunanleggene var i bruk endres bruken; fra mange små til tre store; Bjarkøy, Steigen og Tjøtta.

Dette kan si noe om politiske endringer, forklarer Johnson.

– Stor stas

I boka Hålogaland før rikssamlingen. Politiske prosesser i perioden 200-900 argumenterer Inger Storli for at «tunanleggene representerer en institusjon som var tillagt ansvar for både politikk og juss og var samlingssted for likemenn».

Storli skriver videre: «fremveksten av riker og innføring av nye styringsmetoder og styringsorgan førte til at de gamle tingstedene mistet sin betydning. Dette skjer samtidig som at kongemakta ble etablert».

Storli har selvfølgelig fått med seg nyheten i fagmiljøet om tun-funnet og er svært begeistret.

– Jeg var inne i dag og så på bildene. Det er helt fantastisk og ordentlig stas.