Fra Andøya Space på Andøya skytes det opp forskningsraketter og lignende.
Om dagen skjer det spennende ting der.
Fredag 1. oktober startet oppskytinga av til sammen ni raketter.
Oppskytningen har som mål å forske på fenomenet Polar Mesosphere Winter Echoes (PMWE).
På norsk står det for polare mesosfære vinterekko.
Det høres komplisert ut, men som avdelingsleder Kolbjørn Blix forklarer handler det om noen sjeldne, sterke radarekko som oppstår 55 til 85 kilometer over bakken i de nordlige områdene.
– Også over Antarktis, men det er enklere å drive slik forskning her oppe, hvor det ikke er is og snø hele året, sier Blix til NRK.
Kolbjørn Blix forteller om spennende ting som skjer på Andøya om dagen.
Foto: Andøya Space CenterMeteorstøv kan hjelpe med en forklaring
På grunn av sin ekstremt lave forekomst er disse ekkoene fortsatt dårlig undersøkt, og som en konsekvens er opprinnelsen til dem fortsatt under debatt.
Det man håper å finne ut, er dermed hva som gjør at de sterke radarekkoene oppstår høyt over bakken.
Blix forteller at man har noen ideer om at turbulens i nøytral luft, det vil si samme type luft som vi puster i, spiller en viktig rolle.
– Men det må også noe mer til. Blant annet elektroner, som måles med radar som også står på Andøya, sier han.
Man lurer også på om meteorstøv spiller en viktig rolle.
Meteorstøv er noe av det som blir igjen etter at vi for eksempel har sett et stjerneskudd oppe på himmelen kveldstid.
Det er meteorer eller partikler som kommer inn i atmosfæren, og som brenner opp.
– Dette støvet kan lades opp av sola på dagtid. Da dannes disse sterke radarekkoene som de er interessert i å finne ut av. Hvorfor oppstår de, og hva består de av?
Dette bildet fra 2018 viser samme type forskningsrakett som er i bruk nå.
Foto: Trond Abrahamsen / Trond Abrahamsen– Kan man si at røyk fra stjerneskudd kan bidra til å forklare sjeldne «ekko» i atmosfæren?
– Ja.
Har litt over to uker på seg
PMWE er også navnet på en del av et tysk forskningsprosjekt.
Man skulle egentlig skyte fire større, tungt instrumenterte raketter pluss et antall mindre raketter fra Andøya Space fordelt over to kampanjer i 2018 og 2019.
På grunn av korona havnet forskerne til slutt i 2021, og nå gjenstår altså to store og syv mindre raketter.
Skytevinduet er 16 dager, fra 30. september til 15. oktober.
De to store rakettene planlegges skutt opp i 125 kilometer høyde, og skal begge berges fra havet etter at de har gjort sin misjon oppe i atmosfæren, etter 13 minutters flytid.
Da kan disse gjenbrukes ved en senere anledning.
– Det er markerte fareområder ute i havet. Rundt en 70 kilometer ut av Andøya. Dette er varslet på standard måte.
Muligens bedre værvarsel på sikt
Så hva er nytten av et slikt prosjekt?
Fra et forskningsståsted er det selvsagt viktig å forstå alle lagene av atmosfæren.
Atmosfæren henger sammen. Det som skjer oppe i høyden vil også kunne ha en konsekvens for oss lenger ned, ifølge Blix.
For eksempel kan man si at ved å forstå hele atmosfæren, fra bakke til mesosfære (hvor disse ekkoene opptrer), så kan det bidra til for eksempel et enda bedre værvarsel på sikt.
Les også:
