– Nord universitet må ta oppvasken etter regjeringen

Trenger et universitetet som har 260 millioner kroner på bok virkelig å legge ned flere studiesteder for å spare penger?

Svaret på det er et utvilsomt ja, ifølge konstituert rektor Hanne Solheim Hansen.

For oppsparte midler varer ikke evig.

– Ved å samle fagmiljø og legge ned studiesteder omdisponerer vi 50 millioner kroner i året som vi kan bruke på forskning og undervisning. Hadde vi fortsatt som i dag, og brukt oppsparte midler, hadde disse pengene vært brukt opp om tre til fem år. Vi må planlegge for fremtiden, sier rektoren.

Og konsekvensen av det er altså at studiestedene på Nesna og Sandnessjøen er foreslått nedlagt av styret. I tillegg kuttes aktiviteten kraftig i Namsos og Vesterålen.

Protestene har vært kraftige, særlig gjelder det på Nesna.

– Ministeren forenkler

At forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø fokuserer på de 260 millionene Nord har på bok, mener Solheim Hansen er en forenkling.

– Ja, vi har kortsiktige penger, oppsparte midler vi har på bok, men dette er engangspenger. Det vi omdisponerer er årlige inntekter. Det er stor forskjell på det. De oppsparte midlene vil være brukt opp om tre år, blant annet til et omfattende kompetansehevingsprogram. Det vi gjør nå er å planlegge hvordan universitetet vil se ut etter disse tre årene.

Stortingspolitiker Eirik Sivertsen (Ap) mener statsråd Nybø fraskriver seg ansvaret for situasjonen Nord universitet befinner seg i.

Sivertsen mener universitetets problem er at de har en for kostbar infrastruktur – altså for mange studiesteder – i forhold til den finansieringen de får.

– Statsråden tåkelegger saken. Problemet til universitetet er at de får for lite penger til å fortsette slik de gjør i dag, det er regjeringens og Nybøs ansvar som de ikke kan løpe fra.

– Ble tvunget sammen uten å få mer penger

Sivertsen mener finansieringen for de nyere universitetene, deriblant Nord, er dårligere enn for de eldre, og at dette har gått direkte utover mulighetene til Nord universitet.

– Man gjennomførte fusjonen mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag ved tvang. Samtidig ga man ikke mer finansiering. Jeg mener regjeringen forsøker å løpe fra sitt ansvar for at styret ved universitetet blir tvunget til å gjøre strukturendringer. De gir for dårlige rammebetingelser og overlater til styret å ta oppvasken, altså bestemme hva som må kuttes.

Arbeiderpartipolitikeren er ekstra oppgitt over at Iselin Nybø tilsynelatende var helt enig med han, før hun ble minister og selv var stortingspolitiker.

I en innstilling i Stortinget i 2015 skrev Nybø blant annet:

– Nå har Nybø makten til å endre dette, nå må hun gjøre det hun har sagt er riktig, mener Sivertsen.

– Nord har fått mer penger

Statsråd Nybø mener regjeringen på ingen måte har presset Nord opp i et hjørne i denne saken og at hun stiller seg bak regjeringsplattformen, selv om Venstres primære modell er en annen.

– Nord har fått styrket sin økonomi de siste årene. De får i år 1,4 milliarder kroner og har siden 2015 til i dag hatt en realvekst på hele 6,1 prosent. Det er en vekst som er godt over snittet for universiteter og høyskoler, sier hun.

Hun understreker at det er styret som må vurdere om det er mulig å ivareta samfunnsoppdraget, sektormålene og egne virksomhetsmål innenfor dagens studiestruktur.

– Universitetene må klare å ha to tanker i hodet samtidig. De skal vurdere hvordan de best mulig kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet. Samtidig skal de klare å levere kandidater som nærings- og arbeidslivet i regionen etterspør. Det er viktig at de gjør begge deler.

– Pengene skulle vært brukt opp

At rektoren mener at Nybøs fremstilling av pengene på bok er forenklet, kommenterer statsråden slik:

– Faktum er at over tid har universitetet lagt seg opp penger som i utgangspunktet skulle ha vært brukt i løpet av et budsjettår, blant annet fordi de har slitt med å få ansatt alle stipendiatstillingene. Styret ved Nord universitet har vedtatt en plan for hvordan de strategisk skal brukt de midlene som har bygget seg opp til blant annet kompetanseheving og omstilling, og det er bra.

Rektor Hanne Solheim Hansen sier at Nord universitet til enhver tid må tilpasse driften til de pengene de får fra regjeringen. Men hun understreker at nye krav til forskningsaktivitet gjør at Nord må øke innsatsen og at omstruktureringen dermed har et økonomisk aspekt.

De må bruke mer penger på forskning og mindre på husleie og strøm, med andre ord.

– Hvis vi fortsetter som vi er organisert i dag, vil det ta mange, mange, mange, mange år før vi klarer å bygge en tilstrekkelig sterk forskningsaktivitet.