Hopp til innhold

Den eneste hvalen Norge jakter på er det blitt mange flere av

Før trodde forskerne det var cirka 100.000 vågehval i norske farvann. Nå mener de tallet er 50 prosent høyere.

Vågehval
Foto: Wikipedia commons

Det kan høres ut som et stort paradoks.

Norge er blant veldig få land i verden som jakter vågehval. Likevel har bestanden økt markant i våre farvann de siste årene.

Nå tror forskerne det er 150.000 vågehval i norske farvann. Det er 50.000 flere enn ved forrige beregning.

Det nye estimatet ble presentert i Forskerutvalgets rapport om sjøpattedyrbestandene Norge har forvaltningsansvar for.

Det er basert på tellinger i perioden 2014–2019 at forskerne har kommet frem til at antallet vågehval har skutt i været.

Imidlertid er det ikke sikkert økningen skyldes en vekst i den globale bestanden, forklarer Arne Bjørge.

Han er forsker ved Havforskningsinstituttet og leder sjøpattedyrutvalget.

– Dette er nok mer på grunn av endringer i utbredelsen enn en reell vekst i bestanden. Det skyldes nok rett og slett at flere hvaler har kommet inn i den delen av Nord-Atlanteren hvor Norge driver med hvaltellinger, sier Arne Bjørge.

– Finner hval overalt

De som har havet som arbeidsplass og som hvert år drar på jakt etter hvalen, har også merket at det har blitt flere vågehval.

– Det har blitt enklere for hvert år å skyte de dyrene vi skal ha, sier Bjørn Rikard Andersen.

Han er skipper om bord hvalfangstskuta «Reinebuen» og leder av Norsk Småkvalfangerlag.

Under fjorårets fangst tok de 46 hval på 13 dager utenfor Vardø i Finnmark.

– De siste 20 årene har det blitt større og større konsentrasjoner. Vi finner hvalen overalt.

Andresen gleder seg over at livet i havet ser ut til å klare seg godt.

– En del av disse store hvalene som tidligere ble altfor hardt beskattet er også på vei tilbake. Da jeg begynte med hvalfangst var det en sensasjon om vi så en blåhval, nå ser vi også disse stadig oftere, sier han.

– Ingen fare for bestanden

Han understreker også at norsk hvalfangst er så begrenset at den på ingen måte vil kunne utgjøre noen fare for bestanden.

– Hvis vi skulle vært noe slags fare for bestanden, måtte vi satte inn mange ganger flere båter i fangsten enn i dag.

– Men selv da ville vi nok ikke vært i nærheten. Dagene med gunstige fangstforhold er så få, at det vil være teknisk umulig å skyte så mange at det ville utgjort noe fare, konkluderer han.

For neste år foreslår forskerne en kvote for den norske vågehvalfangsten på 917 dyr fordelt på fem ulike forvaltningsområder, inkludert Jan Mayen.

Under årets jakt ble det skutt 575 vågehval. Det er det høyeste tallet siden 2016.

Forbudt i de fleste land

Den norske hvalfangsten er ikke like populær overalt.

I Europa er det bare vi og islendingene som jakter hval. Også Japan har nylig startet opp med kommersiell hvalfangst for første gang på 30 år.

I 1982 vedtok Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) en fangststopp for all kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986.

Norge reserverte seg mot stans i småhvalfangsten i Nordøst-Atlanteren, men innførte midlertidig stans i vågehvalfangsten fra 1987. Fangsten er tatt opp igjen og Norge utsteder hvert år en kvote for hvalfangst.