Fanget 46 hvaler på 13 dager – får slakt av dyreverner

Hvalbåt fanget rekordmange dyr ved Vardø. Dyreverner vil ha slutt på jakt av hval, men skipper Bjørn Andersen er uenig.

Vågehval tatt opp på dekk på hvalfangstskuta Reinebuen

Her ligger årets første hval som hvalfangstskuta "Reinebuen" har skutt.

Foto: Reinebuen AS

– Vi har mer dyr om bord nå enn vi noen gang har hatt på tidligere turer. Det er ganske bra så tidlig i sesongen, sier Bjørn Andersen.

Han er skipper på båten "Reinebuen" som nylig har vært på jakt etter vågehval utenfor Vardø og Kiberg. Resultatet ble hele 46 hval på 13 dager. Motivasjonen for å jakte det enorme dyret er først og fremst kvaliteten på kjøttet.

Nå har mannskapet grunn til å feire - mener iallefall de selv.

– Før i tiden, kanskje på 70- og 80-tallet, så hadde de kvote på 70 tonn per båt for året. Det har vi da tatt på 13 dager. Det er det ikke veldig mange som har gjort før. Det må få være lov å skryte litt, sier Andersen.

Bør stoppe hvalfangst

Men ikke alle er like glad for at "Reinebuen" fanget så mange hval.

Siri Martinsen

Siri Martinsen ved Noah mener at selv om vågehvalen ikke er truet bør man likevel avvikle fangsten.

Foto: Bente Isefjær / NOAH

– Vi vet at levende hvaler er noe havet trenger. Derfor er det nokså umusikalsk at man jubler over å ha fanget så mange hvaler, sier Siri Martinsen.

Hun er leder og veterinær i organisasjonen Noah, som er opptatt av dyrs rettigheter.

Martinsen er kritisk til at Norge fremdeles tillater jakt på hval.

– Vi bør fase ut hvalfangsten. Vi må ikke glemme at disse dyrene skytes med en granatharpun som eksploderer inne i dyret, og så risikerer jo faktisk 20 prosent av dyrene å overleve. De lever ganske mange minutter med denne harpunen eksplodert inne i kroppen, som selvfølgelig er enorme lidelser, sier hun.

Sesongen er i gang og hvalfangstskuta Reinebuen har allerede satt rekord.

Mener hvalfangst blir regulert forsvarlig

Leder for sjøpattedyr hos Havforskningsinstituttet, Tore Haug, sier at fangst av vågehval både er økologisk og etisk forsvarlig:

Tore Haug jobber ved Havforskningsinstituttet i Tromsø

Tore Haug ved Havforskningsinstituttet mener det er positivt at hvalfangstskuta allerede fanger så mye dyr, slik at fangsten blir spredt utover sesongen.

Foto: Stine Hommedal / Havforskningsinstituttet

– Det har vært gjort mye fra 80-tallet og til år 2000 for å utvikle og forbedre avlivningsutstyret. Så prosenten av dyr som dør momentant ligger nå rundt 80 til 85 prosent.

Haug forteller at hvalfangsskutene er montert med en elektronisk overvåkning ombord, som passer på at det ikke blir fanget mer hval enn hva de faktisk har lov til. Overvåkningen skal også se til at avlivningen foregår mest mulig humant.

Mens metodene for å avlive hval skal være etisk forankret, løper den økologiske debatten videre.

- De skal bare spise blomster

Skipper Bjørn Andersen tror at mange som argumenterer mot hvalfangsten er forvirret:

- Noen sarte sjeler vil ikke ha hvalfangst. De synes det er fælt å drepe dyr, de skal bare spise blomster.

Hvis man ikke jakter på hval og reduserer bestanden vil man risikere at det blir for mange dyr i forhold til tilgjengelige matressurser, mener han:

- Om vi skal høste av havet fremover må vi ha et balansert uttak fra alle ledd, om ikke får vi en ubalanse. Å opprettholde fangst synes jeg er helt nødvendig.

Hvalfangstskuta Reinebuen slakter vågehval de har fanget.

Skipper Bjørn Andersen er fornøyd med fangsten av 46 hvaler.

Foto: Reinebuen AS

Ikke nødvendig å regulere bestanden

Haug i Havforskningsinstuttet mener derimot at hvalfangst gjennomføres hovedsaklig for kjøttet og maten sin del, og ikke for å drive regulering av bestanden.

- Vi driver hvalfangst først og fremst fordi hvalkjøtt er et fantastisk godt og sunt produkt. Det er akkurat som med torskefiske. Vi fisker jo ikke torsk for å regulere økosystemet. Vi fisker torsk fordi det er et verdifullt produkt, sier Haug.