Støy kan skremme hvaler i hjel – forskere skal finne ut hvor lite støy hvalen tåler

Forskere skal fange hval i Vestfjorden for å finne ut hva de hører.

Sørlig retthval

Sørlig retthval er en bardehval som er særlig sårbar for støyen fra seismikk, som brukes når det letes etter olje på havbunnen.

Foto: Stringer/argentina / Reuters

Båter, industri og Forsvaret lager alle mye støy. For sjøpattedyr er lyd en viktig sans.

For å navigere og kommunisere med hverandre.

Men vi vet lite om hvilke effekter lyder har. Nå vil forskerne tette noen kunnskapshull.

– Vi vet ikke hvor påvirket hvalene blir av støy og konsekvensene av det, forteller sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Petter Kvadsheim.

Han skal lede et prosjekt hvor målet er å lære mer om hvalens hørsel.

Dør av støy

Forskerne har teorier om at lyder skremmer dyrene. De kan skremmes vekk fra beiteområder.

Og kan bli så skremt at de svømmer for raskt opp mot overflaten, og dør av dykkersyke.

De kan også bli så stresset at de strander.

Hvis belastningen er stor nok, kan det få konsekvenser for bestanden.

Et puslespill

Kvadsheim forklarer at dette er et prosjekt av mange. Før de kan si noe om effekten lydene har på sjøpattedyr, må de vite hvor lav lyd hvalene hører.

– Det er et puslespill, sier Kvadsheim.

sjefsforsker Petter Kvadsheim FFI

Sjefforsker Petter Kvadsheim FFI

Foto: Privat

Han vil ikke spekulere i om dette kan føre til endringer for næringene som jobber på havet.

– Vi gir våre funn og råd til myndighetene. Det er deres jobb å vedta reguleringer, som begrenser effekten.

Miljøorganisasjoner reagerer

Prosjektet er finansiert av amerikanske myndigheter og US navy.

Mattilsynet har gitt tillatelse til prosjektet.

Kvadsheim forteller at de har fått reaksjoner fra amerikanske miljøorganisasjoner. Det er som forventet.

– Vi har fått noen kritiske spørsmål og vi forventer flere reaksjoner. Nordmenn er flinkere til å se at dette er kunnskap vi trenger, for å i fremtiden kunne beskytte hvalene bedre.

Knølhvalen er kjent for sin vakre sang. Den bruker sang for å kommunisere, men også som sonar for å finne mat. Denne hvalen er spesielt sårbar for høye lyder i havet.

Bellona aksepterer forskningen

Leder i Bellona Frederic Hauge, tror aktiviteter i havet har en mye større påvirkning enn det vi vet i dag.

Han stiller seg bak forskningen til FFI.

Frederic Hauge, Bellona

Leder i Bellona, Frederic Hauge.

Foto: Bellona

Behovet for vitenskapelig kunnskap om hval er stort. Man må være villig til å akseptere forskning, skal man kunne beskytte hvalene i fremtiden. Det forutsetter selvfølgelig at det er innenfor normale forskningsetiske standarder, sier Hauge.

Viktig forskning

Professor i arktisk -og marine biologi ved Universitetet i Tromsø, Audun Rikardsen, forteller til NRK at dette er en etterlengtet og viktig forskning.

– Den er svært viktig, for vi vet altfor lite om hørselen til hval. Det er et ambisiøst prosjekt, som jeg håper de lykkes med.

Rikardsen, som selv har forsket på sjøpattedyr i mange år, mener at forskning på hval er blitt nedprioritert. Og at oljenæringen burde gjort mer.

Hvalforsker Audun Rikardsen

Hvalforsker, Audun Rikardsen

Foto: ODD ARNE OLDERBAKK / NRK

Undervurdert

– Slike prosjekter er vanskelige og kostbare. Det er nok grunnen til at det har blitt gjort lite forskning på området,

Rikardsen tror at forskningen kan belyse en menneskelig påvirkning som trolig er undervurdert.

– Vi har indikasjoner på at hvaler har fått skader av sterk undervannsstøy. Det er vanskelig å dokumentere, da det foregår under vann og normalt langt til havs, sier Rikardsen.