Fiskeripolitisk talsperson: – Norge må skyte mer sel og hval

Frps fiskeripolitiske talsperson mener vi må høste av hele næringskjeden i havet, og åpner for fangst på andre arter enn vågehval.

«Unstad Junior» hvalfangst

Hvalfangstskuta «Unstad Junior» med en vågehval på dekk. Norske skuter har tatt 429 hval i år.

Foto: Jørgen Blindheim

– Sterke internasjonale krefter har jobbet mot hval- og selfangst. Vi må løfte debatten og få inn mer fakta, sier Bengt Rune Strifeldt.

Strifeldt sitter i næringskomiteen på Stortinget, og er fiskeripolitisk talsperson for Frp.

– Havpattedyrene er fiskernes største konkurrenter når det gjelder den nordatlantiske torskebestanden.

– Hele næringskjeden til sjøs må beskattes. Vi har gode tall på hvalbestanden og hvordan den utvikler seg, og uttak må skje bærekraftig.

Saken ble først omtalt av Fiskeribladet.

Frykter for fremtida til hvalfangsten

Bengt Rune Strifeldt

Bengt Rune Strifeldt (Frp).

Foto: Presse

– Vi har jo hatt tradisjonsfangst av hval og sel her til lands. Jeg vil si at hvalfangstnæringa i dag ligger nede, og flere faller fra. Jeg frykter industrien vil forsvinne. Dette er god mat, og vi må skape en næring rundt produktet.

Fiskeriministeren fastsatte en kvote på 1278 vågehval i 2019.

I september anså Norges Småkvalfangerlag årets fangstsesong som over. Da hadde norske skuter skutt 429 hval.

I Norge er det vågehvalen det jaktes på, men Strifeldt er åpen for andre arter. Også sel.

– Så lenge det er snakk om bærekraftige bestander, gjerne det. Det fins et marked for hvalkjøtt, og vi må sørge for at vi kan eksportere kjøtt dit. Vi har også et marginalt innenlandsmarked i dag som man kan bygge opp, sier politikeren.

– Hvalkjøtt er et fabelaktig produkt

– Å støtte opp om ei næring er et godt argument, men vi har allerede romslige kvoter i Norge som ikke blir fylt, sier faggruppeleder for sjøpattedyr ved Havforskningsinstituttet, Tore Haug.

I hele fjor ble det fanget 454 hval i norske havområder. Forskeren sier at man har andre utfordringer enn at hvalen tar torsken.

Flere som sier de har sett delfiner

Tore Haug ved Havforskningsinstituttet sier hvalen ikke tar så mye torsk.

– Hvalen er en opplagt konkurrent, men vågehvalen spiser ikke veldig mye torsk. Den spiser riktig nok mye av det torsken spiser. Vi har sett at i gitte tilfeller, i konkurranse med vågehval, vinner torsken.

Haug sier at antall dyr øker så langt økosystemet tåler det, for så å stabilisere seg.

Han understreker at når man tar ut hval, blir det én konkurrent mindre.

– Men, vi skyter ikke hval først og fremst for å skåne andre. Vi fangster fordi hvalkjøtt er et fabelaktig produkt. Vi må fylle kvotene som er gitt. Det gjør vi ikke i dag. Hvis båtene klarer å selge hvalkjøtt til en god pris tror jeg mye er vunnet.

– Mange ønsker debatten velkommen

Man må tilbake til 1980-tallet for å finne så lave fangsttall som vi har sett i år.

– Vi vil få en utfordring med at vi får en høy bestand av havpattedyr som faktisk truer bestandene lenger ned i næringskjeden, sier Bengt Rune Strifeldt.

– Hvordan tror du utspillene dine vil bli møtt?

– Meningene her til lands er veldig delte. Det er mange som ønsker debatten velkommen.