Fjoråret ble et bunnår for norsk hvalfangst. Og mange har frykta at det går mot slutten for ei tradisjonsrik næring langs kysten.
Men allerede før årets fangst er helt slutt er bunnåret 2019 passert med god margin. Man må tilbake til 2016 for å finne like gode tall.
– I år ser vi for første gang at pilene peker rette veien, og det er svært gledelig, sier. styreleder i merkeforeninga Norsk Hval, Øyvind Andre Haram.
- Les:
Har vært mye skepsis
De siste årene har det vært mer stille rundt den norske hvalfangsten. Men det betyr ikke at de internasjonale protestene er borte, mer enn tretti år etter at Den internasjonale hvalfangskommisjonen stoppa all hvalfangst.
I dag er det bare Japan, Island og Norge som driver med fangst.
Merkeforeninga har over flere år jobba målretta for øke interessen for hvalfangsten og kjøttet.
– Det er noe som har vært vanskelig, fordi det har vært mye skepsis til fangsten. Også må vi bare erkjenne at det har vært mye dårlig kjøtt på markedet opp gjennom årene.
Derfor har Norsk Hval laga en ny kvalitetsstandard som gjør at det hvalkjøttet som nå selges er noe helt annet enn i «gamle dager». Haram mener at markedsføringa endelig nytter.
– Jeg har jobba med dette i en 6-års tid, og har aldri opplevd så stor interesse som i år. Produsentene er blitt nedringt og har ikke greid å skaffe nok kjøtt ut i butikkene.
– Bærekraftig og kortreist mat
I år har koronakrisa gjort at ekstra mange nordmenn har feriert i Nord-Norge. Og flere har fortalt på sosiale medier at de har smakt hvalkjøtt for aller første gang.
For Haram er det opplagt at nordnorske restauranter må ha hvalkjøtt på menyen. Ikke minst i ei tid da mange er opptatt av å spise mer bærekraftig og kortreist mat.
– Det er jo snodig dersom noen fortsetter å servere svette pølser i stedet for å bruke gode lokale alternativer. Hvalkjøtt er noe eksklusivt og unikt som du ikke får sørpå.
Merker trøkket i markedet
Haram sier det har løsna skikkelig i år.
– Det er stort trøkk og langt større etterspørsel i år enn tidligere år. Det merkes at vi forteller om hvalen.
I fjor høst meldte NRK om
Da ble det fanga 429 hval av ei kvote på 1272 dyr. Ved slutten av forrige uke hadde de 12 båtene som er med på årets fangst tatt 462 dyr. I år har minsteprisen til fangerne vært litt høyere enn i fjor.To båter er fremdeles ute på fangst, en av dem ved Spitsbergen.
– Vi har ennå håp om å passere 500 dyr i år. Tilbakemeldinga fra kjøperne er at det er økt interesse for kjøttet. Flere norske feriefolk har også hjulpet på, sier salgskonsulent Per Rolandsen i Norges Råfisklag.
Fanger: – En grei sesong
«Reinebuen» fra Lofoten er den båten som har tatt flest hval i år. Allerede 1. april skjøt de sin første vågehval. Og selv om resultatet ble bra så har det gått litt tregt, ifølge skipper Bjørn Andersen.
– Det har vært en grei sesong, men mye dårlige vær- og åteforhold og litt spredt forekomst av hval. Så det har ikke blitt de dagene vi bruker å ha, der vi skyter mange dyr på en dag.
Også Andersen bekrefter at salget av hvalkjøtt har gått lettere i år.
– Det er positivt at flere vil ha kjøttet. I år har det vært solgt over hele landet hos Rema. Her i Lofoten har nordmenn på ferie folk oppsøkt de lokale restaurantene og smakt på de lokale råvarene, inkludert hvalkjøtt.
Ber ungdommen satse på hvalen
Nå håper de som jobber for næringa at flere båter kan bli frista til å gå ut på hvalfangst neste år.
Andersen er klar i si anbefaling.– For en ungdom som vil inn i næringa er det supert å satse på hvalfangst. Kvoten er gratis og det er ikke store pengene som skal til for å rigge en båt for fangst. Og det går an å tjene penger.
– Men da må man kanskje jobbe for det?
– Det er mye jobbing, ja. Men hvalen kommer ikke gratis eller av seg sjøl over rekka, smiler Bjørn Andersen om bord i «Reinebuen». Ferdig med årets fangst har han hatt 102 vågehvaler over rekka.