Barneombudet krever færre flyttinger i barnevernet: – Veldig alvorlig

NRK har tidligere fortalt om «Patrik» som ble henta ut av hjemmet da han var fire måneder, fordi begge foreldrene var rusavhengige.

Siden den gang har han blitt sendt mellom ulike fosterhjem og flere institusjoner. Alle flyttingene var bestemt av myndighetene.

– Jeg har vært en kasteball. Hele livet har barnevernet hatt styringa, og jeg har ikke hatt kontroll. Hvilken trygghet hadde jeg i livet mitt?, spør Patrik.

Barneombud Inga Bejer Engh synes historien om Patrik er vond lesning, og sier at hun dessverre har vært borti mange tilsvarende historier.

– Det er en altfor stor gruppe barn i dag som opplever ustabil omsorg i fosterhjem og på institusjon, med mange gjentatte flyttinger. Det tenker jeg er veldig alvorlig, sier barneombudet.

Ifølge barnevernloven har barn under offentlig omsorg krav på en stabil og trygg barndom.

Siste utvei

Bejer Engh mener det må til en endring i barnevernet.

Ifølge henne er det helt avgjørende at det første fosterhjemmet et barn kommer til, får den aller beste hjelpa og veiledninga fra barnevernet.

– I de få tilfellene hvor man må flytte barnet, så må man sørge for at det er siste utvei. Alt annet må være prøvd. Det er ikke tilfellet i dag, sier barneombudet.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe er enig med barneombudet i at flytting skal være siste utvei.

– Jeg har selv møtt barn i barnevernet som har måtte flytte en haug med ganger. Det er ille når dette skjer, sier Toppe.

Krever færre flyttinger i barnevernet

I 2023 vil hun gi barnevernet klare føringer om hvordan flyttinger av barn skal forebygges. Ifølge Toppe skal de jobbe systematisk for å forebygge at barn må flytte mange ganger.

– Vi må innrette barnevernet slik at ressursene kommer til barnet og ikke at barnet må flytte etter ressursene, sier Toppe.

Problem i flere tiår

Flyttinger under offentlig omsorg har bekymra norske myndigheter i flere tiår. For 22 år siden fikk regjeringa en utredning som beskriver problemet.

18 år senere fikk regjeringa igjen overlevert en offentlig utredning, som nok en gang tok opp de mange flyttingene blant barn under barnevernets omsorg.

– Dette er barn som i utgangspunktet har hatt det vanskelig, og den gjentatte flyttingen gjør at de blir påført gjentatte relasjonsbrudd. Dette vil påvirke hvordan de kommer til å klare seg senere i livet, sier Bejer Engh.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe mener vi trenger en større forståelse for hvor skadelig flytting er for barn.

– Barnevernet må bli bedre på å forebygge at dette skjer og å gi god hjelp og støtte til de barna som likevel må flytte.

Mangler fortsatt statistikk

Til tross for at fagfolk over flere år har etterlyst en god oversikt over hvor ofte barn må bytte hjem, er den fullstendige statistikken fortsatt ikke på plass.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe har tidligere sagt til NRK at dette er en svakhet, men at de er i gang med å utvikle en bedre statistikk.

I den offentlige statistikken som finnes i dag er ingen av Patriks 14 flyttinger registrert.

Med andre ord vet ikke myndighetene hvor mange barn som har hatt det, eller har det som Patrik.