–Ta forholdsregler ved lynnedslag

John Kåre Flo ved Sunnmøre politidistrikt, sier at det ikke var lynet i seg selv som drepte 68 år gamle Einar Berget.

– Både briller og staver sto igjen på toppen. Det kan tyde på at han har prøvd å komme seg ned fra fjellet, siden han ble funnet lenger nede, forklarer han.

Berget skrev seg inn i turboka som er på toppen av det nær 500 meter høye fjellet. Dette var onsdag formiddag.

68-åringen var en erfaren fjellmann og en aktiv turgåer. Han har hatt flere verv i Ålesund Sunnmøre Turistforening, og foreningen skriver på sine sider han var en av de ivrigste når det kom til dugnad.

Tre lynnedslag på onsdag

Frank Dahlslett som er forsker ved SINTEF har jobbet med lynsystem siden 1996. Han forteller at SINTEF fører statistikk over alle lynedslag og kan sjekke nøyaktig klokkeslett på alle lyn. De kan også beregne ganske nøyaktig hvor lynet har slått ned. Ifølge deres statistikk var det tre lynnedslag i området, da Berget var på fjellet onsdag.

– Alle lynnedslagene var like etter klokken 11.00. Det sterkeste var på 177.000 ampere og var på nordsiden av fjellet. Vi har ikke registrert noe lynnedslag på torsdag, forteller han.

Teksten fortsetter under kartet.

En elektrisk utladning

Han forteller at lyn er en stor elektrisk gnist som går fra sky til bakke.

– Gnisten oppstår ved værforhold som har varme, fuktighet og stigende luftstrømmer. Når fuktigheten i skyen stiger vil den krystalisere seg og bli til is som detter ned. I vekslingen mellom fukt og ispartikler som ramler ned, trekkes ladninger fra hverandre. Det blir positive ladninger under skyen og positive ladninger over skyen, forklarer han.

Dette skaper store spenningsforskjeller og skyen klarer ikke å holde igjen kraften. Elektroner vil da løsne og det oppstår en elektrisk utladning, og vi ser dette som lyn. Gnisten utlades på under ett sekund, men iløpet av den korte tiden skjer det mange ting.

– Det kommer først en forløper og deretter en hovedutladning. Det kommer også en ladning fra bakken som møter strømmen som kommer ned, sier han.

Kan sammenliknes med dynamitt

Forskeren forteller at det kan komme opp i 300.000 ampere.

– Man kan sammenlikne det med dynamitt fordi lyn er en puls som er veldig kort. Energien er ikke så stor, men den har stor effekt, det oppstår på en måte en eksplosjon, forteller han.

Iløpet av en 50-års periode har kun fire personer i Norge blitt drept av lynet. Det er to grunner til at det skjer så sjeldent. Det første er at vi er få mennesker på et stort areal, og lynhyppigheten er lav sammenliknet med andre land. I Frankrike, for eksempel, regner man med at 5-6 personer dør som følge av lyn hvert år.

Kan forårsake hjerteflimmer

Det er ikke mye strøm som skal til før det er fare for livet.

– Hvis man blir truffet, får man en strømgjennomgang i kroppen. Strømmen vil hovedsakelig forplante seg på utsiden av kroppen. Men man kan også få strøm i selve kroppen, noe et menneske ikke tåler mye av. Kommer det gjennom hjertet snakker vi 20-30 milli-ampere før det forårsaker hjerteflimmer.

– Noen kan få en voldsom forbrenning, både på utsiden og inni kroppen. Det er så kraftig at kroppen nesten kokes, sier han.

Viktig å ikke stikke seg ut

Om man skulle befinne seg høyt opp når det oppstår lyn, bør man ikke stikke seg ut i terrenget.

– Hvis man hører torden og det går tre sekunder til man ser lynet, vet man at det er én kilometer unna. Om det går seks sekunder, er det to kilomter unna. Da er det på tide å se seg om etter en plass å søke ly. Om man står utsatt til, kan man oppleve at hår på kroppen begynner å reise seg. Dette er et alvorlig signal på at man bør gå i dekning, forteller han.

Det er da viktig å finne et lavt punkt i terrenget.

– I tillegg bør man holde seg vekke fra bekker og myrer. Strømmen følger minste motstands vei. Da vil den gå der det er fuktig, eller følge berget hvor det er ledende mineraler, forklarer han.

Lurt å samle beina

Et annet tips er å sette seg på huk.

– Det er lurt å holde armer og bein samlet. Det oppstår gjerne spenningsforskjeller i bakken. Vi hører oftere om dyr som er truffet av lynet, og det kan være fordi det oppstår spenningsforskjeller som fører til strømgjennomgang mellom bakbeina og forbeina. Vi er derfor heldige som har to bein vi kan samle, slik at det ikke oppstår noen spenningsforskjell, sier han.

I tillegg bør man unngå å søke ly under enslige trær.

– Da er det bedre å søke ly i en skog om det er mulig. Det finnes mange eksempler på lyn som slår ned i enslige trær eller skur. Skuret har ikke nødvendigvis jording. I fjor var det tre damer som søkte tilflukt i et skur på en golfbane. De omkom alle tre, forteller han.

Fordel med våte klær

Det kan være en fordel med våte klær.

– Som nevnt følger lynet utsiden av kroppen. Når klærne er våte kan man forhindre strømgjennomgang direkte i kroppen. I tillegg kan det forhindre store brannskader, forteller han.

70 prosent av de som dør av lynnedslag er menn. Det kan komme av at mange menn jobber utendørs og har hobbyer som foregår ute. Det tryggeste er med andre ord å sitte inne i et hus med et elektrisk anlegg eller ei takrenne som lynet kan følge.

Ble truffet av lynet - overlevde

En som har fått kjenne på kreftene som finnes i et lynnedslag er Geir Sigbjørn Kvam fra Longva. I sommer var han, datteren, en kompis og hans sønn på fjellet Romsdalsegga. De var akkurat på vei ned fra fjellet da lynet slo ned like i nærheten av dem.

– Vi ble ikke fysisk truffet av lynet, men slått ut av sjokkbølgen som kom i forbindelsen med lynet. Men vi må ha vært veldig nær lynedslaget, for den som gikk fremst ble minst rammet, forteller han.

Alle fire gikk rett i bakken og våknet ikke opp før det var gått minutter. Kompisen som gikk bakerst var den siste som våknet opp.

– Jeg tør nesten ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis vi hadde vært noen meter lenger oppe, sier han.

Husker du det som skjedde?

– Jeg husker at det begynte å lyne og at jeg sa til datteren min at det var veldig nært. Det siste jeg husker er et hvitt lys, men ingen av oss husker at vi datt, forteller han.

De tenkte aldri på at de burde komme seg i dekning.

– Den tanken hadde vi ikke, det var ikke noe å dekke seg bak. Det var et nakent fjell og absolutt ingen plass å skjule seg. Den eneste tanken vi hadde var å komme oss fortest mulig ned, for det regnet noe vanvittig og det fløt med vann. Vi tenkte ikke så mye på at lynet kunne treffe oss, sier han.

Heldig

Da de våknet opp fikk de ringt etter hjelp. De ble liggende på sykehus i to døgn. Kvam føler seg heldig.

– Alle kom fra det uskadet. Han ene sliter med skuldra, men det er på grunn av fallet, ikke lynet i seg selv. Det er helt utrolig at vi ikke har noen skader etter lynet. Ting blir satt i perspektiv når man hører om andre som vært mindre heldig, sier han.

Kvam går fortsatt jevnlig på fjellet, men holder seg vekke om han vet det skal lyne. Han er heller ikke blitt redd for lynet.

– Jeg sto ute og jobbet her forleden da det lynte. Jeg ble ikke redd, men jeg gjør meg alltids noen tanker, sier han.