Vestlandsbonden sterkt pressa

Vestlandsbonden er under sterkt press, har størst nedgang i produksjonen og mest matjord som går ut av drift.

Det viser en fersk rapport fra Agri Analyse som danner bakgrunnen for at fylkeslaga på Vestlandet har invitert hele styret på besøk.

Reisa går fra Molde via Trollstigen til Valldal der jordbær og grønt er i fokus. Videre til Norangsdalen og Øye med besøk på pelsdyrfarm. På Hotelll Union på Øye skal bøndenes tillitsvalgte også få kunnskap og diskutere landsbruksprosjekt i Rauma og Gjemnes. På Leira skal de se på geitemelkproduksjon, før de drar sørover til Hornindal og melkeprosjektet der. I Innvik blir det fokus på bringebær og plommer før det avsluttes med tema arealbruk, beiting og saue- og griseproduksjon i Stryn.

Vestlandslandbruk med store utfordringer

– Rapporten om "Vestlandsjordbruket – vinn eller forsvinn" viser at Vestlandet er regionen i landet med klart størst nedgang i produksjonen og mest areal som går ut av drift, sier fylkesleder i Møre og Romsdal, Oddvar Mikkelsen. Storfeproduksjon har gått mest ned med snart 30 prosent, men også sau- og geiteproduksjonen har gått ned. Vestlandsbøndene er også de som tjener minst.

Landskapet er mye av forklaringa, men også endringer i politikk som har premiert de som har mulighet til å bli stor og ikke økt inntekta til de som må være små på grunn av landskapet sine forutsetninger, sier Mikkelsen

– Vi ser at landbruket på Vestlandet er utfordra, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. Gjennom jordbruksoppgjøret særlig i 2014 er det blitt tøffere for vestlandsbonden å skape inntekter på gårdene. Det fører til at mer og mer jord går ut av drift og skogen reetablerer seg.

Bartnes mener bondelaget har kjørt intenst på for å sikre vestlandsjordbruket bedre vilkår, men har så langt ikke klart å få med verken Regjeringa eller Stortinget på det.

Den kampen skal vi også stå tydelig på framover, sier Bartnes, for det er viktige verdier og arealer som er utfordra på Vestlandet.