Utfall av ei kraftlinje kan ramme gassforsyninga til Storbritannia

Skulle straumen inn til Nyhamna i Aukra forsvinne, kan det få store konsekvensar for britane. Gassanlegget leverer nemleg 25 prosent av forbruket til Storbritannia.

Det går berre ei kraftlinje inn til anlegget. Det gjer leiar i Romsdal regionråd, Torgeir Dahl, bekymra.

Etter sabotasjen på gassrøra i Austersjøen er frykta at også norske anlegg kan vere terrormål. Dahl meiner at det ikkje er nok at kystvakta og heimevernet patruljerer.

– Alle som er oppteken av risiko veit at straumtilførselen er mykje meir utsett, seier Dahl.

Han meiner det er enkelt å ta ut straumtilførselen for den som har slike motiv og hevdar at styresmaktene tenker for lite på risiko og sårbarheit for anlegget som forsyner Europa med energi.

Krev ekstra kraftlinje

I årevis har det vore debatt om å bygge ei ekstra kraftlinje inn til gassanlegget. Dahl meiner det har hasta i 20 år og krev no handling frå styresmaktene.

Han forventar at kostnaden ikkje skal vere eit spørsmål.

– Dette er småpengar i forhold til dei verdiane som blir skapt og opp mot den handsrekkinga vi gir til Europa i den vanskelege situasjonen. 100 millionar betyr ingenting i det store reknestykket, seier Dahl.

Treng dobbel sikring

Også ordførar i Aukra, Odd Jørgen Nilssen (H), meiner at ei ekstra kraftlinje burde ha vore på plass.

Han rår Statnett til å legge ny kraftlinje frå Ørskog via sjøkabel, og på den måten bruke to ulike straumkjelder inn til Nyhamna.

– Då har du ei dobbel sikring. Visst den eine blir kutta, er det mogleg å kople seg på den andre, seier Nilssen.

Planlegg ny leidning

Statnett ser på moglegheita for å bygge ei ny kraftlinje på sikt, men det blir ei linje som er delvis parallell med den eksisterande traseen.

Kommunikasjonsdirektør i Statnett, Irene Meldal seier at dei i fleire omgangar har greia ut om det skal byggast ei «reserveløysing» i form av tosidig forsyning. Men dette er ei investering som berre gasskraftverket har nytte av og dermed må dei vere med å betale. Det har gassoperatøren takka nei til.

– I den spesielle situasjonen vi er i akkurat no skjønar vi at problemstillinga kjem opp igjen, men det er Statnett som må vurdere sårbarheita i kraftnettet for å sikre stabil straumforsyning, seier kommunikasjonsleiar i Gassco, Linda Nordbø.

Då debatten om ei ekstra kraftlinje var oppe tidlegare, handla bekymringa om produksjonstryggleiken var robust nok med stadige utfall på linja. Straumforsyninga dei siste åra har vore stabil.

Reservekraftverk blir selt

På Nyhamna har det inntil no funnest ei reserveløysing for kraft.

Statnett kjøpte to mobile gasskraftverk i 2009 fordi Midt-Noreg hadde eit stort underskot på kraft. Eitt av dei var plassert på Nyhamna og eitt på Tjeldbergodden. Det på Tjeldbergodden er allereie selt.

No blir det mobile gasskraftverket på Nyhamna demontert og sendt til Honduras, fordi det ikkje lenger er kraftunderskot i området.

Gassco ville ikkje kjøpe reservegassverket. Grunnen er at straumforsyninga til Nyhamna har vore stabil dei siste åra og at reserveløysinga er lite eigna fordi det tar så lang tid å starte opp.