Å gå seg vill på fjellet Saudehornet i Ørsta er nærast umogleg. Sterk blåfarge er måla rett på fjellsidene. Sidan friluftsinteressa har eksplodert dei siste åra, er det fokus på merking av stiar, men Christer Lundberg Nes i Sunnmøre friluftsråd, er ikkje imponert over måten det har blitt gjort på i Ørsta.
– Dette er unødvendig og blir ikkje ein fin del av turopplevinga, seier Nes. Han meiner merkinga er skjemmande.
Det finst klare retningsliner for korleis merking i naturen skal gjerast. Merkinga bør vere skånsam, ikkje for mykje og den skal vere mogleg å fjerne.
Går amok med skilt
Kvar sommar vert det arrangert motbakkeløp på Saudehornet og det er grunnen til all blåmålinga.
Nes meiner at ein heller bør bruke merking som kan fjernast etter løpet.
– Slik som det er no, blir spraymålinga verande der heilt til ver og vind slit bort målinga, seier Nes. Han ser også mange stader at dei som merkar råsene brukar altfor mange skilt. Merkinga kan vere både tett og unødvendig.
– Dersom stien er to meter brei og tydeleg som ein motorveg, treng ein ikkje merke kvar 10. meter, seier Nes.
Han får støtte frå Bente Bjørndal, som er leiar i trimgruppa i Ørsta. Ho er fortvilt over overdreven merking med skilt og måling på gode råser.
– Noreg ser snart ut som eit fargekart i fjellet, seier Bjørndal.
LES OGSÅ:
Uheldig merking
Ørsta idrettslag er ein av arrangørane av motbakkeløpet Saudehornet opp. Styreleiar Erlend Andersen, er samd i at merkinga ikkje burde vere slik.
– Dette er uheldig. Her er det nokon som har tatt seg fridom og sett på merkinga som ein god ide utan å få beskjed frå arbeidsgruppa, seier Andersen. Han trur likevel ikkje at arrangørane av motbakkeløpet skal ha skulda for all merkinga med måling.
Rekordstor interesse
Den Norske Turistforening (DNT) har aldri hatt fleire medlemmar. Dei ynskjer at flest mogleg skal ut på tur og då må stiane vere tilrettelagt. Dei meiner at det har blitt større bevisstheit rundt merking dei siste åra.
– Vårt syn er at det i all hovudsak er mykje positivt som skjer rundt rettleiing i naturen, seier Endre Kleiveland. Han er rådgjevar for friluftsliv i DNT og vil ikkje kommentere merkinga av Saudehornet.
Kleiveland meiner det er viktigast å tilpasse merkinga etter terrenget og kor eksponert ruta er.
– Er stien i skogen tydleg, krevst det ikkje mykje merking. I ur på fjellet blir stien fort usynleg, og då er det behov for tydleg og god merking. Då er vardar effektivt, seier Kleiveland.