NRK Meny
Normal

Telenor vil tape milliarder om direktøren svarer på reporterens spørsmål

Hemmeligholdet rundt frekvens-auksjonen for Norges fremtidige mobilbredbånd håndheves så strengt, at teleselskapene blir kastet ut av budkampen om de forsnakker seg.

Bjørn Amundsen

Sier dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, for mye her, kan Telenor miste muligheten til å leve av mobiltjenester i Norge de neste 20 årene.

Foto: Erik Hattrem

Regjeringen vedtok i 2009 at frekvensene fra det gamle norske tv-nettet i fremtiden skal brukes til mobilt bredbånd.

Enhver som sier noe om den hemmelige budrunden, blir kastet ut av auksjonen som skal holdes

Post-og teletilsynet

Kampen om å sikre seg rettighetene til å operere som tilbyder på det såkalte 800-båndet vil bli knalltøff, og spennende.

Frykter enorme utgifter

Telesekapene som fra 28. oktober og frem til 15. november vil registrere seg som budgivere i auksjonen som starter 2. desember, frykter det blir en kostbar affære.

Post- og teletislynet som holder auksjonen, har satt så strenge regler, at aktørene risikerer å diskvalifisere seg selv fra å delta om de offentlig vedgår at de har planer om å være med på budrunden, og dermed diskvalifisere seg fra å kunne være mobil-leverandør i fremtidens norske telemarked.

Her forsøker NRK å intervjue dekningsdirektør Bjørn Amundsen om frekvensauksjonen. Lykkes vi å få svar, taper Telenor milliarder og blir kastet ut av frekvensauksjonen.

Sier dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, for mye her, kan Telenor miste muligheten til å leve av mobiltjenester i Norge de neste 20 årene.

Kan ikke svare på spørsmål

Dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, er uvanlig reservert da NRK spør om følgende:

– Kommer Telenor til å søke på de nye frekvensene?


– Det har jeg ikke lov å kommentere, svarer han.


– Hvorfor har du ikke lov til det?


– Vi har ikke lov til å kommentere verken om vi skal søke, eller noen ting rundt prosessen, sier Amundsen.


– Kan du kommentere at du ikke har lov å kommentere?


–Jeg kan faktisk ikke kommentere noen ting, svarer han etter litt tenketid

Regelverket Post-og teletislynet legger til grunn, sier at enhver som sier noe om den hemmelige budrunden, blir kastet ut av auksjonen som skal holdes.
«Deling av informasjon, inkludert offentlig annonsering om registrering eller deltagelse i auksjonen, eller bud eller budstrategier, er forbudt.»

Står det i reglene, som er publisert på Post-og teletilsynets nettsider. En ekskludert aktør, må fortsatt betale de pengene som blir lagt inn i budet.

– Regjeringen vil ha maksimal inntjening

Teleaktører som er aktuelle som budgivere, har anonymt til NRK, signalisert på ytterst forsiktig vis, at budgiving i blinde vil koste dyrt.

Ingen vil ta sjansen på at konkurrentene vinner kampen om majoriteten i de fire frekvensblokkene som er ute på anbud.

Det er det mobile bredbåndet teleaktørene skal leve av de neste 20 årene.

Torstein Olsen

Direktør i Post-og teletilsynet, Torstein Olsen, forsvarer at budrunden holdes strengt hemmelig. Ikke en gang han vet hvem som er med i auksjonsrunden.

Foto: Post-og teletilsynet

Direktør i Post-og teletilsynet, Torstein Olsen, sier til NRK at regjeringen har ønsket at budene fra aktørene skal være så solide som overhodet mulig. Bare det å registrere seg som budgiver koster 10 millioner kroner. Minstebudet for hver frekvensblokk, er på 50 millioner kroner.


– Fra regjeringen er formålet at inntektene fra auksjonen skal maksimeres, for det er fint for staten om auksjonen generere masse penger, sier Olsen til NRK.

Direktøren sier reglene er strenge for å hindre prissamarbeid, ikke å generere store inntekter til staten.

– Reglene må være så strenge for å hindre samarbeid og blokkfordeling mellom telekomaktørene til en minimumspris, sier Olsen og legger til at han setter pris på at NRK opplever en vegg av taushet fra aktørene i denne saken.

– Det er positivt at aktørene tar våre regler så på alvor, vi kommer til å ha mediaovervåkere i aksjon som følger med på hva som blir kommunisert offentlig rundt dette, sier Olsen.

Kan medføre økte telepriser

Auksjonsvinnere presenteres 10. desember, da kommer neste fase hvor utbygging skal starte.

Én aktør NRK har snakket med, sier utbyggingskostnadene og pengene som går med i auksjonsrunden, vil gjennspeile seg i teleprisene, om den aktuelle aktøren skulle vinne frem i en anbudskonkurranse de ikke har lov å omtale.

Professor Christian Riis ved Institutt for samfunnsøkonomi hos Handelshøyskolen BI forteller at det finnes gode faglige argument for å lukke en auksjon totalt for offentligheten.

– Et faglig argument, er at man i en situasjon der det forventes betydelig forskjell mellom aktørene, at det skapes en frykt for at de store aktørene annonserer sin deltagelse. Da kan de små aktørene miste den økonomiske interessen av å delta, sier han.

Forstår skepsisen

Riis forstår at telebransjen er skeptiske til de rigide reglene, men han er ikke spesielt bekymret for at aktørene må ut med gigantiske summer for i fremtiden kunne leve av telekommunikasjon i Norge.

– At du ikke kjenner konkurrentene, gjør at du må by skikkelig. Men prisen blir riktigere, da blir det ikke lagt inn for lave bud. Frekvensene har en kommersiell verdi, de verdiene tilhører felleskapet, ikke teleaktørene, sier Riis.

Auksjonen som starter 2. desember er hemmelig for absolutt alle andre enn seniorkonsulent Randi Wiese Heirumg og underdirektør Eivind Velure i Post-og teletilsynet.

Budgivere må møte opp personlig med en bankgaranti på ti millioner kroner til én av disse og levere sin registrering. Budgivingen som starter 2. desember, skjer på samme måte.

Hvor mange har registrert seg siden 28. oktober?

Vi retter spørsmålet til Wiese i Post-og teletilsynet.

– Det kan jeg ikke svare på, det blir offentliggjort når auksjonen over, sier hun.