Norge hadde startnummer 14 på stafetten, en indikasjon på hvordan det har gått tidligere i sesongen. Med 13.-plass i Hochfilzen og 10.-plass i Oberhof var lørdagens 4.-plass et godt signal.
Kanskje særlig fordi de norske jentene kjempet om seieren helt til siste skyting i det som var generalprøven til OL-stafetten i februar.
– Det betyr mye, synes jeg. Nå har vi funnet litt tilbake til riktig måte jobbe på. Det er litt bittert når det er så nær pallen, men det kan være det beste som skjer før et OL; å få en opptur uten å ha helt full klaff, sa Solemdal til NTB.
Hun var fornøyd med egen etappe, der hun nøyde seg med ett ekstraskudd og hang med uten å slippe for mye tid til teten.
– Er dere gullkandidater i OL?
– Ja. Vi viser at vi er med, men vi viser også at vi må gjøre jobben som kreves. På siste stående skyting står vi der sammen med dem som vinner, sa Tingvoll-løperen.
Stoler på Olsbu
Solemdal tror det var et engangstilfelle at ankerkvinne Marte Olsbu gjorde seg litt bort på den avgjørende skuddserien (to ekstraskudd).
– Jeg har veldig troen på Marte. Av og til går det ikke helt veien, men hun fikk rettet opp de to bommene, og da er du ganske sterk.
Solemdal og Olsbu er de eneste norske jentene som går søndagens fellesstart i Ruhpolding. Også det er et viktig løp i forberedelsene til mesterskapet i Sør-Korea.
– For meg blir det veldig viktig. Det gir en trygghet å vite at du har flere løp som kommer. Da kan jeg slippe ned skuldrene litt og bare gjøre jobben. Jeg gleder meg til å gå. Det er litt mindre nerver når jeg bare går for meg selv enn på stafetten.