Siden 2002 har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) kartlagt Surnavassdraget. Og tallene viser at laksebestanden holder seg relativt stabil. Men det er langt verre for laksens litt mindre anerkjente lillebror.
Marius Berg, overingeniør ved NINA er bekymret for sjøørreten i Surna.
Foto: Eirik Haukenes / NRK– Vi er bekymret for sjøørreten i Surna. For sjøørreten sin del har vi sett en temmelig kraftig nedgang både på ung og på eldre fisk i løpet av de siste seks-sju årene, sier Marius Berg, overingeniør ved NINA.
Laksen får fokuset
Likevel er det laksen som får fokuset. Det samme skjer i flere av de andre store fiskeelvene i landet. Sjøørreten forsvinner, uten at man egentlig prøver å forstå hvorfor.
Jan Gunnar Jensås, avdelingsingeniør i NINA.
Foto: Eirik Haukenes / NRK– Det er selvfølgelig mulig å forske mer på sjøørreten, men da trengs det midler til det, sier Jan Gunnar Jensås som er avdelingsingeniør i NINA.
– Må forske mer helhetlig
Forskningen i Surnavassdraget er betalt av Statkraft og ser på effekten kraftproduksjon har på elva. For å finne ut hvorfor sjøørreten forsvinner, må man forske mer helhetlig på nettopp den. Spørsmålet er hvem som skal betale regningen for forskning på elvas litt mindre attraktive nummer to.
– Historisk sett har laksen hatt en veldig stor betydning for lokale, og ikke minst sportsfiskere, som kommer til elvene og vil fiske laks. Men for Surna har også sjøørreten vært veldig viktig, og vi føler det er viktig å ta vare på den sjøørretbestanden som er i elva, sier Berg.
