Hopp til innhold

Mener nettbrett i skriveopplæringen ikke fungerer – har innført skrivetrening på papir hjemme

Rebecca Dybvik Aamås frykter at nettbrett gjør at elevene ikke lærer å skrive skikkelig. Nå har hun kjøpt inn skrivebøker til barna.

Rebecca Dybvik Aamås sitter midt mellom døtrene Jenny og Olivia. Jentene ser konsentrerte ut og øver på å skrive i hver sin bok. Alle tre har langt, lyst hår.

PÅ GAMLEMÅTEN: Nettbrettene er ryddet bort, og Olivia (8) og Jenny (10) øver på bokstaver sammen med mamma Rebecca Dybvik Aamås.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

På kjøkkenbordet til familien Dybvik Aamås fylles side etter side med sirlig håndskrift. Olivia (8) og Jenny (10) er i gang med skrivetrening i bøker som moren har kjøpt inn. De terper på hvordan man skriver bokstavene.

– De fyller ut linjene med bokstaver for å få teknikken inn i hendene. Jeg ser stor fremgang, sier mor Rebecca Dybvik Aamås.

Jenny Dybvik Aamås skriver en historie i en skrivebok. Hun konsentrerer seg har et fast grep om blyanten og ser ned i teksten.  Foran seg på bordet har hun en et penalhus.

Jenny (10) skriver også historier til moren for treningens skyld.

Litt etter litt har skriften blitt penere.

Jentene øver så mye fordi mor mener skriveopplæringen på skolen feiler.

Får hjelp av foreslått tekst

Dybvik Aamås er overbevist om at jentene ikke lærer å skrive skikkelig.

– De bruker iPad til skriveopplæringen. Barna skriver med fingeren på skjermen. Det fungerer absolutt ikke, og ser ikke bra ut. Når de skriver på tastatur får de hjelp av autofunksjoner som gjør at ordene kommer opp av seg selv. De lærer ikke rettskriving. Jeg synes det er helt forferdelig.

Nettbrett vs. blyant

Forskjellen på hva barna klarer med og uten nettbrettet, bekymrer moren.

Foto: Privat

Hun viser frem et eksempel der en av døtrene har løst en skriveoppgave på skjerm, men ikke klarer å gjøre det samme med papir og blyant.

– Ordene er feilstavet. Bokstavene er speilvendt. Skriften er ikke pen. Hva hun kan med og uten nettbrett er som dag og natt, sier Dybvik Aamås.

Hun understerker at kritikken ikke er rettet mot lærerne, men at hun er uenig i satsingen på skjerm i skriveopplæringen.

8 år gamle Olivia Dybvik Aamås bøyer hodet bakover, smiler og ser rett i kamera. Foran seg på bordet har hun en skrivebok der hun har tegnet et gult hjerte og øvet på å skrive bokstaver. Hun har briller og langt lyst hår.

Noen ganger skriver Olivia bokstavene feil vei. – Men jeg øver, og jeg synes det er like gøy å skrive med blyant som å skrive på nettbrettet.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

Avviser kritikken

Rektor på Langevåg skule, der jentene går, tilbakeviser at elevene ikke lærer å skrive når de bruker nettbrett.

– Autofunksjon kan skrus av om det er ønskelig, og det jobbes med grammatikk på samme måte som det alltid har vært gjort. Elevene skriver også på ark og i arbeidshefter som lærer skriver ut ved behov, men disse blir sjeldent sendt med dem hjem. Lærerne er flinke til å variere slik at det ikke blir for mye skjerm, sier Lars Johansen.

Han minner om at digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene barna skal lære på skolen.

– Vi må tilpasse oss utviklinga i samfunnet. Skjerm og digitale hjelpemidler er kommet for å bli, og er noe elevene skal mestre.

Støtter opprop for mindre skjermtid

Rebecca er med i en Facebookgruppen «Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen» som på kort tid har fått over 7000 medlemmer.

– Men vil du ikke at døtrene dine skal lære seg digitale ferdigheter?

– Jo, men ikke så tidlig. Jeg mener at fokuset burde være på å lære seg grunnleggende ferdigheter som å lese og skrive, utforske verden, være sosial og få seg venner. De fleste hjem har en smarttelefon eller et nettbrett som barna får lov til å bruke, så de lærer det uansett. De trenger ikke å ha det både hjemme og på skolen når de er så små.

Synes du at det er for mye skjermbruk i skolen?

Rebecca Dybvik Aamås står ute i hagen, og i bakgrunnen kan man skimte døtrene som har klatret opp i et tre. Rebecca smiler og ser rett i kamera. Hun har briller og langt lyst hår.

Rebecca Dybvik Aamås er kritisk til hvor mye skolen bruker nettbrettene. – Det er fullstendig overdrevent. Det virker som om alt skjer på skjerm.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

Muligheter for gode effekter

Regjeringen skal snart legge frem en ny plan for digitalisering i skolen. For å få en oversikt over feltet, har en gruppe forskere gått gjennom forskningen fra de siste ti årene, og spurt 2500 lærere om deres erfaring.

Synnøve Amdam er forsker ved Høgskulen i Volda. Hun ser rett i kamera, smiler, har mørkt, langt hår og briller. Bildet er svarthvitt.

Synnøve Amdam har sammen med forskere fra Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda bidratt til prosjektet «Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov». 

Foto: Høgskulen i Volda

Hvor mye nettbrettene blir brukt, varierer etter hvilket fag det undervises i, arbeidsmåten som brukes, og klassetrinn.

– Mange studier mener at de digitale ressursene utvider handlingsrommet til lærere og mulighet for læring for elevene. De åpner for mye variasjon og tilpasset opplæring, slik lærerne i undersøkelsen også påpeker. Hovedfunnet er at ressursene gir muligheter for gode effekter, sier Synnøve Amdam, førsteamanuensis på Institutt for digital kompetanse ved Høgskulen i Volda.

Tror det er skadelig

Men det overbeviser ikke Rebecca som mener at nettbrettene har fått altfor stor plass i skolen.

– Jeg tror at det i framtiden vil bli grundig dokumentert at det er skadelig.

Rebecca Dybvik Aamås snakker med døtrene Jenny og Olivia som har klatret opp i et tre i hagen. Alle tre er kledd i vinterjakker.

For å få mindre skjermtid, har familien i perioder droppet skjermene helt. Det har ført til at de finner på flere ting sammen, ofte utendørs.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

SISTE FRÅ MØRE OG ROMSDAL

Markering for samtykkelov utanfor Stortinget i Oslo.

Krev at ei samtykkelov kjem på plass no