NRK Meny
Normal

Olje-ulykke i Barentshavet kan ramme fugl som hekker 1000 km lenger sør

Ny studie viser at langt mer sjøfugl enn antatt drar til Barentshavet etter hekkesesongen. I samme område har regjeringen lagt ut 93 nye blokker i området for oljeleting.

Lunde fra Runde med lyslogger

Denne lunden fra kolonien på Runde utenfor Ålesund har en lyslogger på foten. Kunnskapen om hvor den befinner seg utenfor hekkesesong viser at ekstra mange allerede truede arter kan lide under en utslippsulykke på nylig utlagte oljefelt i Barentshavet.

Foto: Ingar Støyle Bringsvor

I juni la Regjeringen ut 102 nye blokker for oljeleting gjennom 24. konsesjonsrunde. 93 av dem er i Barentshavet.

Krykkje fra Runde med lyslogger

Lysloggerne måler hvor mye lys det er der sjøfuglen befinner seg. Slik kan forskere kartlegge hvor de er utenfor hekkesesong.

Foto: Ingar Støyle Bringsvor

Forskningsprosjektet Seatrack, ledet av Norsk Polarinstitutt, har de siste årene jobbet med å kartlegge hvor sjøfugl oppholder seg utenfor hekkesesong. Ved å feste lysloggere på fuglenes bein, kan forskere måle hvor mye lys det er der fuglene oppholder seg, og dermed hvor de befinner seg.

Oppsiktsvekkende funn

Så langt viser studien at sjøfugl som om våren og sommeren hekker så langt sør som på Runde i Herøy utenfor Ålesund flyr over 1000 kilometer for å tilbringe høsten i Barentshavet, før de igjen drar sørover for å overvintre.

– Dette funnet forsterker Barentshavets posisjon som en såkalt "hotspot". Det er ekstremt viktig for sjøfugl. Vi vet at millioner av sjøfugl hekker i tilknytning til Barentshavet, men dette forsterker områdets posisjon også utenfor hekkesesong. Det er ikke alle som er der om vinteren, for eksempel er det litt kaldt der for lunden, men de er i Barentshavet om høsten, før de reiser sørover igjen, forteller Børge Moe ved Norsk Polarinstitutt.

Lundefugl fra Runde med lyslogger

Lundefuglen er en av de elleve artene forskerne følger i Seatrack. Bestanden har gått kraftig tilbake siden 1970-tallet.

Foto: Ingar Støyle Bringsvor

Truede arter

Sju av de elleve artene som forskerne ser på er oppført på den nasjonale rødlista over truede arter. Dersom det skjer en utslippsulykke i Barentshavet, vil det være dårlig nytt for bestandene, som allerede sliter.

Olje- og energiminister Terje Søviknes synes allikevel det er en god idé å åpne for oljeleting i området.

– Ja, det mener vi absolutt. Vi har femti års erfaring med petroleumsaktivitet fra norsk sokkel, der man klarer å ivareta både oljeutvinning og natur og miljø.

Han henviser til den brede politiske enigheten om forvaltningsplanen for nordområdene. Den er fra 2011, altså før funnene fra Seatrack. Ministeren mener ikke de nye funnene er så viktige at de endrer noe.

–Den totalvurderingen vi har gjort tilsier at det ikke er noe ny kunnskap om sjøfugl her som skal rokke ved det grunnlaget som har vært der for olje- og gassaktivitet og som et bredt flertall av Stortinget har sluttet seg til tidligere gjennom forvaltningsplanen for nordområdene.

Kan ramme fugl fra samtlige kolonier

Krykkje fra Runde med lyslogger

Måkearten krykkje har gått dramatisk tilbake siden 1980-tallet. En stor del av bestanden hekker i tilknytning til Barentshavet.

Foto: Ingar Støyle Bringsvor

Seniorforskeren ved Norsk Polarinstitutt mener på sin side at funnene i Seatrack er såpass oppsiktsvekkende at de må tas hensyn til.

– Den nye kunnskapen viser hvilke bestander som kan rammes samtidig. Om det skjer et stort utslipp på høsten, så vil det kunne ramme fugl fra samtlige hekkekolonier i Norge. Ut fra det vi nå vet, synes jeg man skal være veldig forsiktig med det man gjør i Barentshavet, og gjøre veldig grundige vurderinger før man bygger ut noe der. Det er derfor denne kunnskapen blir viktig og må inn i risikovurderingen. Så må det bli opp til riktig forvaltningsinstans å si ja eller nei til utbygging til slutt, sier Moe.