Hopp til innhold

Her tar helseministeren imot kravene fra Barselopprøret

Onsdag var det en stor markering foran Stortinget for å rope varsko om tilstanden i fødetilbudet. Syv krav er nå overlevert til helseministeren.

Helseministeren mottar kravene.

Her mottar helseministeren Ingvild Kjerkol kravene fra Barselsopprøret.

Foto: Ingvild Edvardsen / NRK

I dag samlet Barselopprøret, Bunadsgeriljaen og Femihelse opp mot 2000 demonstranter utenfor Stortinget. De møtte opp for å rope til norske politikere at nok er nok.

Norge mangler jordmødre og gynekologer, tilbud sentraliseres og en av tre kvinner har tegn på depresjon etter fødsel. Dette skaper stor misnøye mange steder i landet.

Helseminister Ingvild Kjerkol har nå mottatt syv krav fra Barselopprøret. Hun sier de ikke har svarene i dag, men at de har startet et arbeid.

– Regjeringa setter i gang et arbeid for en helhetlig svangerskapsoppfølging, en helhetlig og god fødsels- og barselomsorg, sier hun og fortsetter:

– Men så er det viktig for meg å si at det skal være trygt å føde i Norge, så ingen skal være engstelig. Vi har gode fødeavdelinger og fagfolk, men vi trenger flere fagfolk, sier Kjerkol.

NRK forklarer

Dette er de syv kravene

Dette er de syv kravene

1. Nok penger, nok folk og nok plass

Ny finansieringsmodell som sikrer kvalitet, kontinuitet og tid.
Nok folk med riktig kompetanse i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Nok plass på sykehus og i kommunene.

Dette er de syv kravene

2. Lov om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Et samlet lovverk som sikrer og styrker kvinners rettigheter.
Lovverket skal være brukervennlig.
Lovverket skal bidra til økt bevissthet rundt kvinners rettigheter på samfunnsnivå og blant helsepersonell.

Dette er de syv kravene

3. Lik rett til et godt tilbud i hele landet

Ingen nedleggelser av fødeinstitusjoner og sikre følgetjeneste til kvinner i distriktene.
Styrk helsestasjonstjenesten i alle kommuner.
Sikre oppfølging av kvinner som mister barn.
Sikre likeverdige tilbud uavhengig av bakgrunn, funksjonsevne osv.

Dette er de syv kravene

4. Styrket oppfølging av mors fysiske og psykiske helse

Bedre oppfølging etter fødsel med sikret hjemmebesøk av jordmor, tilbud om gratis sjekk hos fysioterapaut, utredning og oppfølging av fødselsskade, ammeveiledning, kontakt med barselgruppa via helsestasjon samt økt forskning på kvinnehelse.

Dette er de syv kravene

5. Helhetlig omsorgsmodell med kontinuitet

Fremtidens omsorg må organiseres til en helhetlig omsorgsmodell med kontinuitet, hvor ulike modeller som sikrer kontinuitet skal testes ut.

Dette er de syv kravene

6. Kvinnesentrert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Kvinners rett til å bestemme over egen kropp må respekteres, og egne behov og ønsker skal være førende i denne omsorgen. De skal ha et differensiert fødetilbud i hele landet, som inkluderer tilbud om å føde på en jordmorstyrt enhet, på fødeavdeling på et sykehus eller hjemme.

Dette er de syv kravene

7. Familievennlig tilbud

Et tilbud til hele familien, som gratis fødsels- og foreldreforberedende kurs, bedre tilbud for å sikre mental helse til partner, avlastning og akutthjelp til familier som ikke har et støtteapparat, tilbud om kurs ifm. å ha et nyfødt barn. Etterlatte foreldre må sikres støtte og oppfølging.

– Mulig å få til en endring

Det er mange som har møtt opp utenfor Stortinget i dag for å demonstrere. En av dem er Anja Solvik, grunnleggeren av Bunadsgeriljaen.

– Vi er veldig opptatt av å fortelle hvordan det er for kvinner å føde i dag, spesielt for de i distriktet, sier hun.

– Når du ser utover her, her står fagorganisasjoner sammen, kvinner står sammen. Så nei, vi er ikke verdens beste land å føde i, sier Solvik.

– Vi ønsker at rettighetene til kvinner skal styrkes med en egen lov, understreker Aïda Leistad Thomassen ved Barselopprøret.

Og nå kan det være mulig å få til en endring, sier Solvik.

Anja Solvik, grunnlegger av Bunadsgeriljaen.

Anja Solvik, grunnlegger av Bunadsgeriljaen, sier de er veldig opptatte av fødetilbudet for kvinner i distriktet fordi de har såpass lang reisevei.

Foto: Chetan Rastogi / NRK

– Finnes ikke noe viktigere

Det er også en god del oppmøtte i Kristiansund, hvor Bunadsgeriljaen har sin opprinnelse.

Martine Fjellingsdal Brevik, stedlig leder i Bunadsgeriljaen, sier det ikke finnes én god grunn til at fødeavdelinga der ikke skal åpne.

– Det er uhyre viktig. Det finnes ikke noe viktigere, konstaterer hun. Brevik mener fødeavdelinga bør åpnes før sommeren.

KRISTIANSUND BARSELOPPRØRET BUNADSGERILJAEN DEMONSTRASJON

Martine Fjellingsdal Brevik, stedlig leder i Bunadsgeriljaen, sier fødeavdelinga i Kristiansund vekker sterke følelser blant spesielt nordmøringene.

Foto: Marius André Jenssen Stenberg / NRK

Hun mener fødeavdelinga har opptatt alle nordmøringer de siste årene.

– Når man snakker med folk om dette, merker man at det betyr mye for mange. Det vekker mange følelser, sier Brevik.

KRISTIANSUND BARSELOPPRØRET BUNADSGERILJAEN DEMONSTRASJON
Foto: Marius André Jenssen Stenberg / NRK

Mener tilbudet svikter

Kari Aarø i Den norske jordmorforeningen mener vi svikter når det gjelder omsorgen, særlig i barseltida.

– Vi sender kvinner altfor tidlig ut, de får ikke individuell oppfølging, og vi gir de ikke den omsorgen de både trenger og burde få. Vi satser ikke på kvinnehelse på dette området.

Helseministeren svarer at de jobber med å samle kunnskap, og har sett at barseltida har gått veldig ned under pandemien, mens hensynet til smittevern har gått foran.

– Det er viktig for meg at det skal være trygt på barsel, at man skal få den oppfølginga man trenger, og ikke en opplevelse av at du blir kosta ut av dørene. Det er også en av grunnen til at vi løfter svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Hurdalsplattformen, og har satt i gang et eget arbeid på det, sier Kjerkol.

Barselopprøret: – Vi kan ikke lenger si at vi er verdens beste land å få barn i

Linda Bellika Esaiassen ammer sin første sønn på ABC-enheten i Oslo.

Har stengt fødeavdeling

Også i Kristiansund, der Bunadsgeriljaen har sin opprinnelse, er det mange frammøtte. Fødeavdelinga i byen har vært stengt siden februar 2021 med bakgrunn i mangel på nok fagfolk.

Siden har Helse Møre og Romsdal rekruttert flere, samt fått bevilga 25 millioner kroner til snarlig gjenåpning, men fremdeles er det ikke satt noen dato.

– I denne perioden har vi rekruttert både gynekologer, flere jordmødre og flere leger som er under spesialisering for å bli gynekologer. Vi åpner så fort det er forsvarlig og vi har nok personell, sa direktør Øyvind Bakke i Helse Møre og Romsdal på styremøtet tirsdag.

Kristiansund sykehus

Kristiansund sjukehus har hatt stengt fødeavdeling siden starten av 2021.

Foto: Eirik Haukenes / NRK Luftfoto

SISTE FRÅ MØRE OG ROMSDAL