Barselopprør i hele Norge: – Vi kan ikke lenger si at vi er verdens beste land å få barn i

– Vi kan ikke godta at vi i Norge i dag har en barselomsorg som ikke ivaretar kvinners fysiske og psykiske helse.

Det er Aïda Leistad Thomassen som bestemt konkluderer at tilstanden for landets svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er svært mangelfull. Men lederen i Barselopprøret tar det ikke ut av løse lufta.

For stadig dukker det opp dystre tall og statistikker angående kvinners helse når de skal eller har fått barn.

– Det er en tragedie, sier Thomassen.

Hele en av tre kvinner har tegn på depresjon etter fødsel.

Mange kvinner melder ifra om at de heller vil reise hjem enn å bli liggende på sykehus etter fødsel, på grunn av dårlig oppfølgning.

Jordmødrene roper etter flere folk og opplever et stort arbeidspress.

Fødestedene sentraliseres og stadig legges det ned avdelinger.

– Det tilbudet som kvinner får i dag, den barselomsorgen, er lite omfattende. Man blir i stor grad overlatt til seg selv. Og når man sitter der helt alene, så tenker man kanskje at det er sånn det skal være, sier lederen i Barselopprøret.

Den negative trenden har fått kvinner i hele landet til å engasjere seg. Tobarnsmor og osteopat Linda Bellika Esaiassen i Finnmark har både opplevd selv og hørt gjennom sine pasienter om mangelfull behandling.

– Vi skal produsere unger på løpende bånd, og servere de til staten på et samlebånd av en fødeavdeling.

Nå har Linda, Aïda og tusenvis av andre kvinner fått nok. Omsorgen må bli bedre for å snu den negative trenden.

– Noen må sette ned foten og si ifra, og det blir jo kvinner selv – som opplever hvor feil det er, sier Linda.

I dag trampes foten hardt ned i bakken. For løsningen på problemet har kvinnene funnet selv, og den skal de gi direkte til helseministeren.

Helseminister Ingvild Kjerkol sier at hun og regjeringen allerede har tatt tak i problemet. Kjerkol mener ikke det er en krise over hele linja, men at dette handler om at vi ikke har fagfolk nok. Mer om dette lenger ned i saken.

– Ingen følger opp mor

Linda åpnet sin osteopat-klinikk for litt over et halvt år siden. Allerede har hun fulle dager.

– Det gikk over all forventning fra jeg startet. Jeg har jobbet på en klinikk i Oslo med fokus på kvinnehelse og barn, så jeg var usikker på om jeg kunne rette meg direkte mot den målgruppen her i Alta. Det viste seg at det var absolutt et behov.

Linda driver privatklinikk og alle kvinnene som kommer til henne må betale ut av egen lomme. Det har ikke vært til hinder for fulle lister.

– Det forteller jo at det har vært et behov for flere som retter seg direkte inn mot kvinnehelse, og det viser jo at kvinner her har et behov og et ønske om å få hjelp.

Basert på sine egne og pasienters erfaringer, er det nettopp oppfølgningen av mor etter fødsel Linda ser på som mest mangelfull.

– Og det er fordi det ikke er noen oppfølgning av mor etter fødsel. Mor følges opp av jordmor under svangerskapet og fødselen. Etter fødsel skal alle ha hjemmebesøk av jordmor, det er ikke alle som får. Og så er det over på helsestasjonen hvor det er fokus på barnet.

Etter sykehusoppholdet er det opp til mødrene selv å bestille seg en 6-ukers kontroll hos legen for å sjekke at alt er greit. Linda mener det burde være en innkallelse.

– De som har de største problemene er kanskje de som glemmer å ringe til legen. Når man står med en baby som ikke vil sove – så er ditt eget underliv kanskje det siste du tenker på der og da.

Gjennom pasientene sine hører hun mange fødselsopplevelser. Mange gode, men også flere som ikke har like gode minner. Det kan hun kjenne seg igjen i.

Som tobarnsmor har hun også selv to vidt forskjellige opplevelser.

I Norge kan kvinner velge å føde på en kvinneklinikk, fødeavdeling, fødestue eller mykenheter. Det første barnet valgte Linda å få på ABC-enheten i Oslo, en mykenhet hvor det er stort fokus på tett oppfølgning av de samme jordmødrene og fødsel uten medikamenter.

– Jeg hadde vært inne på føderommet og hadde de siste konsultasjonene med jordmor inne på føderommet for at det skulle være en kjent plass. Når du kom til fødsel, så gikk du inn på et rom som du hadde vært flere ganger tidligere. Så du følte deg kjent og trygg, forteller Linda.

Linda sin første fødsel gikk som hun ønsket, med ro, ingen medikamenter og siste tiden i badekar.

Men dette tilbudet vil bare vare noen år til. ABC-enheten skal legges ned når de nye sykehusene i Oslo står klare i 2030.

– Man beveger seg bort ifra det folk har behov for, hva kvinner trenger og er fornøyde med, hva forskning sier er best for folkehelsen – og så sitter man heller og ser på et ark og ser på økonomi og statistikk og antall kvadratmeter på et sykehus. Det blir helt feil fokus, sier Linda.

Med en drømmefødsel som utgangspunkt, ble det nærmest et sjokk da paret skulle få sitt andre barn. Da hadde de flyttet hjem til Finnmark, og planla å føde på en av de fire siste jordmorstyrte fødestuene som er igjen her i landet, i Alta.

Her har lokale politikere og befolkningen kjempet for egen fødeavdeling når helsesenteret ble bygd ut til nærsykehus. Foreløpig har ikke kampen ført fram.

– Jeg var fast bestemt på at jeg ville føde på fødestua i Alta, jeg ville at alt skulle skje av seg selv, men det ville ikke kroppen.

Fjorten dager over termin måtte hun og samboeren kjøre de 140 kilometerne til deres nærmeste sykehus, som er i Hammerfest.

Verden var på dette tidspunktet midt oppi pandemien. For å begrense smitten blant ansatte og fødende, ble det stadig strengere smitteverntiltak.

– Det var på den tiden mye fram og tilbake hvorvidt far fikk være med inn, men på grunn av lite informasjon og usikkerhet fulgte han meg inn på sykehuset. Lang historie kort, det står skrevet på en veldig pen måte i min helsejournal at far er til stede på grunn av mors mentale helse, forteller Linda, og legger til:

– Det er rart hvordan samme person kan gå fra en drømmefødsel til å ha det skrevet om seg. De kunne skrevet hva som helst for min del. Jeg trengte en trygghet.

Etter begge fødslene valgte paret å dra hjem etter to dager. På kjøreturen hjem fra sykehuset i Hammerfest følte imidlertid ikke paret på den samme roen som etter første fødsel.

– Det var veldig lite kontakt med jordmor den andre gangen, for de hadde det veldig hektisk. Vi fikk høre i ettertid at det hadde vært unormalt hektisk med tre hastekeisersnitt på under et døgn. For meg er det ikke relevant hva årsaken var, for det handler jo om bemanning og at man skal ha kapasitet til å hjelpe alle.

Gjorde knipeøvelser i 27 år – ingen oppdaget Sivs fødselsskade

Verdens beste land å få barn i?

Lindas opplevelse er ikke unik. Kvinner forteller om lignende opplevelser på sykehus over hele landet. De varsler om at de opplever en mangelfull oppfølgning i forbindelse med fødsel, og særlig i tiden etterpå.

Onsdag samler Barselopprøret, sammen med Bunadsgeriljaen og Femihelse opp mot 2000 kvinner utenfor Stortinget for ikke bare snakke – men rope til norske politikere at nok er nok.

Sammen med flere bruker- og fagorganisasjoner har de tre utarbeidet syv krav som skal overrekkes helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

– Kravene kan ses på som en protest på dagens situasjon og på den utviklingen som vi ser. Vi hører jo til stadighet at Norge er verdens beste land å få barn i, men vi mener at hvis vi skal kunne kalle oss det – så er det en hel del ting som må på plass, sier Thomassen.

Barselopprøret mener det først og fremst er viktig å omorganisere dagens svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge til en mer helhetlig tjeneste.

– I en helhetlig omsorgsmodell vil kvinner bli kjent med helsepersonell gjennom et lite team av jordmødre gjennom hele svangerskaps- og barseltiden. At man blir kjent på den måten gjør det mulig å gi et tilpasset tilbud etter de individuelle behovene.

De jordmorstyrte fødestuene og ABC-enheten er eksempler på steder hvor man tilbyr en slik helhetlig tjeneste.

– Hvis vi hadde fått på plass en slik type modell, så hadde det lagt et veldig godt grunnlag for å få gjennom de andre kravene også, mener Thomassen.

På denne måten mener organisasjonen at kvinner også vil få en bedre barseltid.

– På de store fødeklinikkene så er det vanlig at du føder med noen du aldri før har sett, og som du kanskje aldri ser igjen. Og vi vet hvordan kvinner opplever å bli behandlet i fødsel har så mye å si for hvordan de går inn i morskapet.

En undersøkelse som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening viser at hver tredje spedbarnsmor hadde tegn på depresjon under pandemien. Studien avdekket også at mødrene ikke er fornøyd med hvordan de ble ivaretatt på barselavdelingen og en mangelfull oppfølging av deres psykiske helse.

For Aïda Leistad Thomassen og Barselopprøret er bare dette toppen av kransekaka. Nå får det holde.

– Den utviklingen vi ser nå er virkelig skremmende. Vi går i helt feil retning og denne demonstrasjonen og de syv kravene som vi skal overrekke til helseministeren, er et forsøk på å snu denne utviklingen.

Drar tidligere hjem fra sykehuset

Etter oppstarten av Barselopprøret for snaue 1,5 år siden har mange kvinner tatt kontakt med organisasjonen for å fortelle om sine opplevelser fra da de fikk barn.

Mange forteller om nettopp denne samlebånd-følelsen.

– Mange kvinner forteller at de ikke visste at de kunne bli på sykehuset så lenge de hadde behov for det, eller som følte at de faktisk ble presset ut.

De endelige tallene for 2021 viser at kvinner som har fått barn velger å reise hjem enda tidligere enn før. Ifølge Folkehelseinstituttet har liggetiden for førstegangsfødende de siste tjue årene sunket fra fire døgn til 2,6 døgn i pandemiårene 2020 og 2021:

• 2001: 4,0 liggedøgn
• 2019: 2,8 liggedøgn
• 2020: 2,6 liggedøgn
• 2021: 2,6 liggedøgn

Mødrenes liggetid har vært historisk lav under pandemien, men ingen er helt sikker på hvorfor.

Folkehelseinstituttet peker selv på at nettopp det at far i perioder ikke har fått være med mor og barn på sykehuset etter fødsel, kan ha ført til at flere har valgt å dra hjem for å kunne være sammen som familie.

Under pandemien var det derimot flere fødeinstitusjoner som meldte om kortere innleggelse etter fødsel. Blant annet på Oslo universitetssykehus stod det i restriksjonene at «Barseloppholdet blir så kort som mulig, ca. 48 timer».

Men i tillegg til dette har Aïda Leistad Thomassen hørt om flere årsaker både under og etter pandemiårene.

– Det er mange som forteller oss at de velger å ligge kortere fordi at de ikke får noe oppfølging, de får ikke den hjelpen de trenger, forteller hun, men presiserer:

– Det er ikke alle som opplever det sånn, men det at så mange gjør det er et stort problem.

Martin-André følte seg glemt da kjæresten skulle føde

– Vil vurdere kravene når jeg mottar dem

Helse- og omsorgsminister synes det er flott med et stort engasjement for en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

– Det er et engasjement regjeringen deler, påpeker hun.

Allikevel har hun tidligere ikke vært enig i at det er en krise i barselomsorgen, men kalte det i en debatt på TV 2 Nyhetskanalen for en bemanningskrise. Det er antall jordmødre helseministeren mener må settes i fokus først.

– Jeg er opptatt av at vi skal ha tilstrekkelig med jordmødre i sykehus og i kommunene, slik at de kan utføre sine oppgaver på en god og forsvarlig måte, sier Kjerkol til NRK.

– Det viktigste er at fødende og barselkvinner ivaretas på en god måte.

– Burde man se på hele strukturen rundt barselomsorgen på nytt?

– Vi har i regjeringsplattformen varslet at det skal settes i gang et arbeid om det helhetlige føde- og barseltilbudet. Arbeidet vil blant annet omfatte bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og ny finansieringsmodell, svarer Kjerkol.

Kjerkol sier at man også skal styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom en opptrappingsplan i samarbeid med kommunene.

Helseministeren vil møte demonstrantene foran Stortinget og motta de syv kravene. Om det er sjans for at kvinnene får gehør for sine forslag, er hun tilbakeholden med.

– Jeg vil vurdere de syv kravene når jeg mottar dem, sier Kjerkol.

– Nok folk, nok penger og nok plass

– Det opprøret vi ser nå, det føles på en måte tveegget. Det er flott med befolkningsopprør, men synd at det er nødvendig i 2022.

Det forteller nestleder i Jordmorforbundet NSF, Kristin Holanger Bodenstein. Problemstillingen er derimot ikke ukjent for henne og kollegene.

– Jordmorforbundet over flere år har advart om at fødselsomsorgen reduseres til å bli en minimumstjeneste, men tiltakene lar vente på seg så opprøret vi ser er dessverre nødvendig og støttes.

Det er deres medlemmer som havner i skviset når de begredelige historiene fra Linda og de andre mødrene dukker opp.

– Jordmødre er opptatt av å gi god og trygg omsorg, men de er helt avhengige av at vi har nok mennesker på jobb og nok kollegaer til å få det til, sier Holanger Bodenstein.

Kartlegginger viser at hennes kolleger mangler rundt 250 jordmødre i sykehusene, og 1000 jordmødre i kommunene. Og tallene er forventet å bli enda større de neste årene.

I Riksrevisjonens rapport fra 2019 ble det konkludert at denne mangelen går ut over sikkerheten til kvinnene.

Og de begredelige tallene for jordmødrene stopper ikke der. I en medlemsundersøkelse svarte 62 prosent av jordmødrene at de har vurdert å slutte som følge av arbeidspresset de opplever på jobb. Også 22 prosent har redusert stillingen sin som følge av stort arbeidspress.

Ut av disse svarer 43 prosent at de kan fortsette å jobbe som jordmødre fram til pensjonsalder om det blir mindre arbeidspress, mens 40 prosent svarte høyere lønn må til.

– Så vi vet litt om hva som skal til, påpeker Holanger Bodenstein, og legger til:

– Samtidig opplever ledere å få innsparingskrav, selv om det reelle behovet er økte ressurser. Det er derfor vi stadig påpeker at pengene må øremerkes for å nå frem. Vi har sett en alvorlig jordmorflukt nå.

Hun og forbundet stiller seg bak de syv kravene fra organisasjonene, og har samtidig store forventninger til arbeidet helseministeren har satt i gang. Hva som skal til for å gjøre tjenesten bedre, er hun ikke i tvil om.

– Vi trenger nok folk, nok penger og nok plass. Det er behov for en doblet utdanningskapasitet, nye utdanningsstillinger, økt grunnbemanning, mindre vikarbruk, hele faste stillinger, lønn som bevarer stillinger og rekrutteringstiltak, sier nestlederen.

– Viktig for alle over hele landet

Tilbake i Alta er Linda Bellika Esaiassen klar for en ny pasient. Denne gangen en ung mor som trenger oppfølgning etter fødsel. Med seg har hun sin lille sønn som fint kan traske rundt behandlingsbordet under timen.

Linda stiller seg også bak de syv kravene som skal overrekkes helseministeren.

– Det er ikke alt man skal godta. Man må demonstrere og drive med underskriftskampanjer – utrolig nok. Man må høre hva folket har å si.

Og selv om hun ikke kan heve parole og rope det hun mener utenfor Stortinget, mener hun det er viktig å engasjere seg – uansett hvor man måtte befinne seg i landet.

– Dette er jo en demonstrasjon som pågår i Oslo og mye er i lys av det nye sykehuset på Aker og nedleggelsen av ABC-enheten, men det er viktig at alle over hele landet engasjerer seg. Det gjelder oss også.

– Et av kravene er at det skal være et fødetilbud nærmest mulig hjemme og det ikke skal legges ned fødestuer, og det er jo høyst aktuelt for oss her oppe i nord.

Men Aïda Leistad Thomassen skal stå i bresjen foran Stortinget onsdag. Hun tror ikke det er usannsynlig at alle syv krav kan få gjennomslag.

– På sikt så tror jeg absolutt det. Og egentlig er det slik at vi ikke har noe annet valg, sier hun før hun avslutter:

– Vi kan ikke lenger si at vi er verdens beste land å få barn i. Det går ikke an å si at vi er best hvis du vet hva som foregår og du vet hvor elendig oppfølging så mange kvinner får.

Meri hadde ekstreme smerter under fødselen, og seier at ho blei møtt med latter