Krever historisk løft for dårlige fylkesveger

Joar Gulla i Gulla Transport i Surnadal på Nordmøre vrir om nøkkelen og starter lastebilen. Som vogntogsjåfør gjennom 15 år kjenner han vegene i Trøndelag og Møre og Romsdal inn og ut.

Fra Namsos i nord til Sunnmøre i sør: det blir mange mil på vegen for vogntogsjåføren.

– Min erfaring er at det kreves mye vedlikehold på fylkesveiene både i Midt-Norge og generelt. Det er stor forskjell på å kjøre fylkesveier sammenliknet med riksveier, og det er noe som vi merker tydelig.

– Katastrofalt dårlig

Men det er ikke bare i Trøndelag og i Møre og Romsdal at sjåfører med viktig last må kjøre på fylkesveier med dårlig standard. Fylkesveiene over hele landet er full av flaskehalser som er trafikkfarlige, og som forsinker varetransporten. Og forfallet øker for hvert år.

– Situasjonen er til dels katastrofalt dårlig. Nå må noe gjøres, sier administrerende direktør i Norges Lastebileierforbund, Geir A. Mo.

Gigantisk etterslep

Det er fylkeskommunene som eier fylkesveiene, men de er avhengig av statlige penger for å kunne vedlikeholde veiene. NRK har vært i kontakt med samtlige fylkeskommuner i landet for å få kartlagt hvor mye penger det vil kreve å gi fylkesveiene et nødvendig løft.

Totalsummen er på mellom 65 og 70 milliarder kroner. Men summen kan være enda høyere fordi flere fylkeskommuner mangler en oppdatert oversikt.

Vi kan dele inn vedlikeholdsbehovet på fylkesveiene i fem hovedområder:

• Vegdekke
• Tunneler
• Broer og fergekaier
• Drenering
• Vegutstyr

Noen fylker har store utfordringer på med fergekaier, andre har først og fremst kostnader på tunneler mens i en del av fylkene er det dårlig vegdekke som er problemet.

Rammer næringslivet

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, frykter at dårlige veger vil hindre veksten for bedriftene i distrikts-Norge.

– Mange av de store eksportbedriftene ligger langs kysten. De er avhengig av gode veger. Oppdrettsnæringa må skifte transport underveis fordi vegene er så dårlige. Da taper vi muligheten til å eksportere og vi taper muligheten til å konkurrere.

Han som styrer kommune-Norge, Bjørn Arild Gram, er også bekymret. Lederen i KS etterlyser en langsiktig opptrapping av innsatsen og har forventninger til Nasjonal transportplan (NTP) som blir lagt frem før påske.

Forstår utfordringene

Mange er spent på hva samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil komme med i Nasjonal transportplan. Hareide har svart NRK via epost, men holder kortene tett til brystet og vil ikke gi noen signaler om hva regjeringen vil foreslå i NTP.

Men samferdselsministeren er fullt klar over de utfordringene som fylkesveiene skaper. I sitt svar peker han på at det gjennom tiår har bygget seg opp et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene.

Opptrappingsplan

Også lederen i Stortingets transportkomite, Helge Orten (H) som representerer det største regjeringspartiet, er forsiktig i sine uttalelser. Men Orten sier at fylkesveiene er et tema i diskusjonen om Nasjonal transportplan.

– Det vil kreve ekstra statlige midler for å få det til. Vi har en diskusjon som handler om omfanget, og hvordan vil skal ta dette i forbindelse med Nasjonal transportplan.

Glad for ny asfalt

Tilbake til Surnadal der vogntogsjåførene har oppnådd en seier. Joar Gulla kjører ofte fylkesvei 65 mellom Nordmøre og Trøndelag. Deler av denne vegen har vært beryktet for dårlig standard. Nå har det endelig kommet ny asfalt på den verste delen. Det er mulig å få til noe med små midler.

– På kort sikt er dette veldig bra. For oss er det en ny hverdag. Men på lengre sikt må det gjøres mer.