Av Odd Sørås
Mindor Klauset
Odd Sørås
Mat med Mindor
radiokokk: Mindor Klauset
programleiar: Odd Sørås
sendetid: torsdag 1633-1700
NRK Møre og Romsdal i P1
Tips og spørsmål: telefon 811 50 520 (telefonsvarar)
postadresse: MMM, NRK, 6025 ÅLESUND
e-post: Skriv til MMM
I dei første Mat med Mindor-programma i haust har vi med oss mathistorikaren Per Sæther. Han er konservator på Sunnmøre museum, hobbykokk og interessert i mathistorie. I Sunnmøre historielags årbok for 2004 har han den store artikkelen: "For alt ferskt nærer bonden stor angst": Om mat og kosthold på Sunnmøre. Både der og i MMM 29.10. fortalde han om dei store omveltingane i kosthaldet vårt for om lag 100 år sidan.
Mattradisjonar - ikkje alltid så gamle
Foto: Opplysningskontoret for kjøtt
Eit eksempel på det er "mors kjøtkaker" med brun saus. Kjøtkverna var ikkje i vanleg bruk før 1900, heller ikkje kveitemjølet som er ein føresetnad for brunsosen. Sosakjøt er i historisk samanheng eit nokså nytt fenomen.
Bruken av grønsaker på middagsbordet høyrer også 1900-talet til, særleg når det gjeld kålrot og gulrot. Egg var også lite brukt i kosthaldet tidlegare.
På landsbygda var prestegardane ofte ein innfallsport for nye matvarer og matvanar. Nye matskikkar kom først til byane, og jenter som hadde hatt huspost i byen kunne ta noko av det nye med seg til heimbygda. Ein del av det vi reknar som tradisjonell mat i dag, kom inn med husmorskulane og husstellundervisninga utover på 1900-talet.
Ei bra kjøtkakeoppskrift av det moderne slaget finn du her: matprat.no
Forrådshushaldning - lite ferskmat
Sitatet i tittelen på Per Sæthers artikkel stammar frå dr. Høeghs medisinalrapport for Vestre Sunnmøre 1859, der han seier: "For alt ferskt nærer bonden stor angst. Fersk melk for eksempel ansees som særdeles usundt." Hushaldninga på 1800-talet (og før) bygde på at matvarene skulle oppbevarast i lang tid. Det betydde stort sett salting, tørking og speking.
Blant dei mange gode mattipsa vi har fått i dei to første programma (du kan høyre dei ved å klikke på lydlenkjene) skal vi nemne to:
Signe Turid Barstad:
Boknafisk
Legg fisken i saltlake nokre timar. Heng han opp og la han tørke 4-5 dagar. Så kappar du han opp, kokar han og serverer han med kvitsos, potet, gulrot og bacon. Signe brukar helst torsk, andre vil heller ha sei fordi den er litt skarpare i smaken.
Rolf Leira:
Seibiff med buljong
Lag seibiffen til på vanleg måte med kveitemjøl, salt og pepar og margarin i panna. Så kjem spesialiteten: Du må nemleg ha ca. ein halv liter kjøtbuljong ståande ferdig.
Når fiskestykka er godt bruna, tar du det som er att av mjølet og dryssar over fisken. Oppå der igjen strør du oppskoren løk. Så tømmer du buljongen over og lar alt stå og småsurre nokre minutt. Det blir ei aldeles herleg kraft, og har du nypoteter til, kan ein ikkje tenkje seg betre middagsmat!